Om Kulturminneåret 2009

Kulturminner er alle spor etter menneskers aktiviteter og nærvær i våre omgivelser. De kan være flere tusen år gamle eller de kan være fra i går, og forteller om alt fra historiske begivenheter til hverdagsliv. Kulturminner begrenser seg ikke bare til de konkrete levningene, men omfatter også steder og gjenstander som det knytter seg trosforestillinger og tradisjoner til.

Kulturlandskap er landskap som er påvirket av mennesker. I generasjoner har folk levd i det samme naturgitte landskapet, der bare overflaten har forandret seg i takt med klima og menneskenes bearbeiding og utnytting av de ressursene stedet har å by på.

Et kulturmiljø er et område der kulturminner inngår i en sammenheng eller helhet. Sammen utgjør altså et kulturlandskap med kulturminner i et kulturmiljø. Eksempelvis kan et hus være et kulturminne. Ligger huset i et tun med flere bygninger som hører samme og har forskjellige funksjoner kan det være et kulturmiljø. Tunet kan også ligge i et kulturlandskap med bevarte innmarker og utmark omkring. Kulturmiljøet viser sammenhengen og helheten som gjør at de enkelte kulturminnene får større mening enn om de sto hver for seg.

Stien er den opprinnelige måten å bevege seg på. Landskapet er et stort minne - og stien åpner døren. De usynlige menneskene for fortida krysser stien.

Kulturminnene er vår felles arv, vi kan også kalle det kulturarv. Denne skal ikke bare tas vare på for den offentlig forvaltningen eller for forskning. Vi tar vare på kulturarven fordi den kan gi oss selv og våre etterkommere en identitet og selvforståelse. Vi kan få opplevelser og kjenne trivsel. Kulturarven kan også gi oss en følelse av å høre hjemme. Å være kjent med ting og omgivelser gir oss også en trygghet.

Ikke alle sporene fra fortiden er synlige for øyet. Mesteparten av det folk etterlot seg ligger fremdeles godt skjult under bakkens overflate. Lite av menneskenes etterlatenskaper bevares for alltid. Med tiden bryter naturen selv med mye av det den en gang ga. De som har mest skyld i at fortidens materielle spor utslettes er imidlertid vi selv. Vår trang til å effektivisere har for all tid fjernet flere spor fra fortiden enn noen generasjoner før oss har klart til sammen. Som en nødvendig konsekvens av dette fikk vi i 1905 en formell fredningslov som skal sikre at minnene fra fortiden ikke forstyrres eller ødelegges.