Kulturvern
Ikke alle sporene fra fortiden er synlige for øyet. Mesteparten av det folk etterlot seg ligger fremdeles godt skjult under bakkens overflate. Lite av menneskenes etterlatenskaper bevares for alltid. Med tiden bryter naturen selv med mye av det den en gang ga. De som har mest skyld i at fortidens materielle spor utslettes er imidlertid vi selv. Vår trang til å effektivisere har for all tid fjernet flere spor fra fortiden enn noen generasjoner før oss har klart til sammen. Som en nødvendig konsekvens av dette fikk vi i 1905 en formell fredningslov som skal sikre at minnene fra fortiden ikke forstyrres eller ødelegges.
I Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) defineres Kulturminner og Kulturmiljø slik:
§ 2 "Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelse, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del i en større helhet eller sammenheng.
Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes".
Formålet med loven er at kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø og ressursforvaltning.
Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.
Alle kulturminner fra oldtid og middelalder, det vil si fra før 1537 er automatisk fredet. For samiske kulturminner er de automatiske fredet om det er mer en 100 år. At noe er automatisk fredet betyr at det ikke trengs noen formell saksgang for å bli fredet, men at det automatisk ikke er lov til å ødelegge eller fjerne.
Kulturminner og kulturmiljø som er yngre enn fra 1537 eller samisk, yngre enn 100 år, kan fredes etter vedtak og formell saksbehandling. Vedtaket for fredning blir foretatt enten av departementet ved Riksantikvaren, hvis det er bygninger eller anlegg, eller av Kongen hvis det er kulturmiljø.
Språk
