Holmenes sjøsamiske gård

Gården er fra rundt 1850 og var bebodd frem til 1964. Gården består av våningshus, vedsjå, buer, sjåer, brønn, stall, høyløe, fjøsgamme, fjøs og sommerfjøs. Området er på ca. 12 dekar og har vært ryddet og drevet med hest. Alle bygninger er i dag restaurerte eller rekonstruerte, og gården er satt tilbake til slik den så ut rundt 1930.

Drifta på gården var basert på en næringstilpasning til utmark, innmark og havet. I utmarka ble skogsslottene utnyttet. Høyet ble lagret i staker og kjørt hjem til gården. Innmarka og det som ble høstet fra utmarka skulle gi for til 2 kyr, 8 – 10 sauer og hest.

Skogen ga det nødvendige virke til brensel og materiale til bygningene på tunet.

I fjæra i Birtavarre hadde gården Holmenes ei egen fjæbu, som viser gårdens tilknytning til havet. Her ble utstyr og fiskeredskaper oppbevart.

Maten ble laget av det gården og naturen rundt kunne gi. I tillegg til mat som kjøtt, fisk og melkeprodukter, ble det plukket bær og urter som ble brukt i husholdningen. Urtene ble også brukt til medisin.

På det meste bodde det 14 mennesker på gården. Til daglig var det husmora som hadde ansvaret for familien og gården. Aktiviteter som separering, kjerning, ostekoking, plantefarging, såpekoking og tvinning av tau var vanlige gjøremål. Barna på gården måtte delta i arbeidet fra de var en nevestor. Mennene var aktive på de store sesongfiskeriene i Lofoten og Finnmarka. Mennene bidro også med viktige ressurser skaffet til veie gjennom hjemmefiske og jakt.

Kvinnene var dyktige innen utøvelse av husflid. Noen av tradisjonene holdes i hevd den dag i dag, slik som veving av Manndalsgrena. Den ble benytta som sengetøy og som dekke på fjellsamenes lavvo. Grena ble i hovedsak brukt som byttevare på markedet i Skibotn, sammen med blant annet strikkevarer og tyttebær.