Maursund gård
I 1776 overtok Nils Giæver( f.1753) Maursund gård etter sin far Hans Petter Giæver. Samme år fikk Nils Giæver gjestegiverbevilgning og bygde ut våningshuset slik det ser ut i dag. Handelsstedets storhetstid går for å være fra slutten av 1700-tallet til slutten av 1800-tallet.
En branntakst som ble tatt på gården i 1856, viser at dette var et stort handelssted som inneholdt bortimot 20 bygninger som alle hadde tilknytning til hovedhuset.
Under andre verdenskrig ble alle bygninger sprengt av tyske soldater, bare hovedgården som var fredet i 1942 sto igjen. Etter krigen var stedet fortsatt et viktig sted for handelsvirksomhet med post og lokalbåtanløp. På 1960- og 1970-tallet forfalt hovedbygningen betraktelig, og på 1980-tallet ble gården overdratt til Nord-Troms Museum fra familien Tretten som på dette tidspunkt eide handelsstedet. I dag står gården som et vakkert minnesmerke fra svunnen storhetstid.
Handelsvirksomheten på Maursund startet allerede på 1600-tallet og ble drevet helt til på 1960-tallet. Handelsstedet var tuftet på kombinasjonen av gårdsdrift og fiske. På Maursund var det tre jekter etter hverandre som alle het Nordstjernen. Tørrfisk var den viktigste handelsvaren som gikk til Bergen. I tillegg til fisk var også tran, skinn, pels, reinsdyrkjøtt og horn viktige varer som ble sendt med jektene sørover. Jektene tok med seg store verdier. I 1796 stevnet Nordstjernen til Bergen med 2000 våg tørrfisk (37 tonn), 206 tønner tran, 51 ½ tønner tjære, 23 våg talg (425 kg.). Den største Nordstjernen-jekta på Maursund kunne for øvrig ta 8000 våg tørrfisk (148 tonn).
Jektene fraktet industriprodukter som korn, mel og brennevin tilbake til menneskene i Nord-Troms. Seilasen mellom Bergen og Tromsø tok gjerne fra tre til fire uker. Jektene fra Troms kom nordover sent på høsten med matforsyninger, og ble satt på land om vinteren. Jektene på Maursund var så store at det måtte hundre mann til for å få de på land før vinteren og arbeidet tok gjerne 3-4 dager.
Den siste jekta som het Nordstjernen ble bygd i 1812. Den var den siste som ble seilt til Bergen før handelsvirksomheten ble avviklet etter at dampskipet gradvis tok over på 1850-tallet. Historien viser at Maursund var et av de siste handelsstedene som drev med stor jektehandel. Stedet hadde også sin storhetstid tidligere enn de andre handelsstedene i dette området.
