Tørfoss kvengård
Som den samiske befolkningen, ble også kvenene utsatt for et sterkt fornorskningspress i over hundre år. Imidlertid ble nok mange kvener betraktet som bedre enn samer, for rangstigen synes klar: Den norske kulturen var den beste, så fulgte kvenene, mens samene sto aller nederst. På Tørfoss kvengård kan du oppleve hvordan en kvensk familie levde, og hvordan kvenenes kultur skiller seg fra norsk og samisk.
Våningshuset på Tørfoss fremstår med innredning fra mellomkrigstiden , mens røykbadstue og buer vitner om hvordan gården kan ha sett ut på 1700-tallet. En finner flere typiske kvenske arkitektoniske elementer på Tørfoss. For eksempel skråner alle innvendige vinduskarmer nedover. Under karmen er det en vannoppsamler. Til forskjell fra hva som er vanlig ellers i Norge, har dørene her spileinnsettinger og ikke setteinnsettinger.
Kvenene var opprinnelig et finsk folk som holdt til i de nordlige kystområdene av Bottenviken. Fra 1700-tallet av fant det sted en regulær innvandring til områder som Reisa. Denne bosettingen var en forskyving av den finske bondekolonialiseringen av lappmarkene. Befolkningsvekst og mangel på jord var drivkreftene til at kvenene søkte ut.
Fra rundt 1830 ble det igjen økning i den kvenske innvandringen. Mens fjordbunnene og elvedalene med rike skogsressurser tidligere var foretrukket, ser en nå en større konsentrasjon av kvener også langs fjordene og kysten. Nå var det arbeid i fiskevær, byer og bergverk som ble viktige.
