I denne presentasjonen ser vi deler av utstillingen”Arti førr ongan” som
var utstilt i Sokkelvikhuset i Sørkjosen sist sommer. Utstillinga viste leketøy som en del av dagliglivets kulturminner, med særlig vekt på Nord-Troms regionen på 1900-tallet.
Gjenstandene fra denne utstillingen har vært brukt av unger i Nord-Troms gjennom nær et århundre, eller det er leker som vi vet også har vært brukt her.
Leketøy er noe de fleste har et forhold til og kan fremme nostalgien hos oss. Lekene finnes i utallige typer, varianter og materiale. Lekene kan presentere forskjellige kulturelle tilknytninger. Gutter og jenter har lekt med ulike leker, og hva som er interessant leketøy er forbundet med alder. Noen leker er imidlertid evigvarende og like gøy for både store og små barn, og ja for voksne også.
Leker har utviklet seg gjennom tidene og en kan anta at kjepphesten er forgjengeren til gyngehesten. Gyngehesten har alltid vært et populært leketøy. Fra å være en trekjepp med ett dyrehode i front ble den etter hvert en mer forseggjort hest med meier.
Leketøyshistorien strekker seg langt tilbake i tid. Det er gjort funn fra 4000 – 5000 år tilbake, som tolkes som dukker. Funn har også vist at barn kan ha lekt med skjell og små miniatyrer av redskaper i forhistorien.
Det en kan kalle en industriell produksjon av leker går tilbake til 1400-tallet. I Nürnberg i Tyskland ble det tidlig laget dukker og tinnsoldater, mens det i Paris senere kom inn en motepreget dukkeproduksjon. Produksjonen av leker var rettet mot borgerskapets barn som hadde midler til å kjøpe lekene.
Ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var ennå hjemmelagde dukker av tre og stein, samt filledukker vanlig blant folk flest. I Nord-Troms og Finnmark finnes det opplysninger om dukker av stein langt inn på 1900-tallet.
Egersund Fayansefabrikk begynte å produsere dukkehoder av steintøy i 1890-årene. Disse var billigere enn de importerte porselenshodene. I 1924 startet Egersund Dukkeindustri, og dukkehodene fra fayansefabrikken ble brukt. Det ble produsert over 20 ulike dukketyper. Selve kroppen var sydd av bomullstøy og stoppet med sagflis.
Dukkehus kjenner vi til så langt tilbake som til 1500-tallet i Sør-Tyskland, og fra 1700-tallet i Norge. Formen på dukkehusene i dag ligner de gamle. De er som små titteskap med rominndeling. Dukkehusene ble laget for å vise jentene fra de bedrestilte familiene hvordan de skulle stelle hjemme. Til dukkene ble det laget vugger og dette var vanlig spesielt før dukkevognene kom.
Fra 1900-tallet av ble det vanligere med serieproduserte leker av nye materialer som metall og plastikk. Her vises togsett av tre, blikk og plast.
I de siste tiårene har også plastleker blitt mer og mer vanlig. I dag dominerer de masseproduserte lekene i den vestlige verden, med et økende omfang avanserte mekaniske og elektroniske leker. Men uansett hvor mye masseproduserte leker man kan kjøpe i butikken vil kreativiteten og ønsket om å lage noe selv alltid være der slik som dette hjemmelagde geværet illustrer.
LEKER AV TRE Lekene som er laget av tre er de eldste som ble vist i utstillinga. Noen er hjemmelagde, mens andre er kjøpt. En ting som er felles for mange av disse lekene er at de er miniatyrer eller speilbilder av saker som ellers har vært brukt av voksne.
Noen av lekene som er lagd av tre, kan vi kanskje kalle for tekniske leker. Denne typen leker har blitt lagd av både tre, metall og plast. Selv om tre ofte var materialet man lagde ting av før krigen, så er materialet også populært i dag.
LEKETØY I BLIKK OG METALL Mens mange hjemmelagde leketøy var av tre, så er de av blikk og metall kjøpte. Interessant å merke seg er at det ofte, ikke lenge etter at nye produkter kom på markedet i virkelig størrelse så dukket også leketøysversjonen opp. Et godt eksempel er T-Ford miniatyrene.
De første lekebilene som kom på markedet var enten trekkoppleker eller biler som ble dradd i en snor. Rundt 1920 kom tråbilene og deretter fulgte trehjulsykkelen noen år senere. Av leketøysbiler er nok Matchbox-serien best kjent, og merket ble lansert i 1953.
Leker lagd av blikk og metall er ikke bestandig miniatyrer av virkelige gjenstander. Noen er nok mer til for underholdningens skyld. Leker som roboter er nye oppfinnelser, mens andre har lange tradisjoner, laget i andre materialer.
Snurrebasser har for eksempel vært brukt gjennom flere tusen år i utallige varianter og er lagd av tre, metall, horn, sølv, pleksiglass, plast og andre materialer. Den største som er laget er 280 kilo.
LEKETØY I PLAST Plast ble utviklet i begynnelsen av 1900-tallet, og produksjonsmetodene bedret seg mye utover århundret, særlig etter andre verdenskrig og som følge av utviklingen av oljeindustrien. I dag lages en rekke forskjellige leker av dette materialet.
En kjent leke lagd av plast, er Lego. Legoserien, består av plastklosser, tannhjul, figurer og andre deler som kan monteres sammen i nær sagt uendelig mange kombinasjoner. Og hvem husker ikke de små Skogsdvergene, kaldt Smurfene som herjet på 80-tallet.
I dag er plast et vanlig materiale å lage dukker av. Et kjent eksempel er Barbiedukken. Siden Barbiedukken kom på markedet har den blitt solgt i enorme mengder i flere varianter over hele verden.
MYKE LEKER Dukker og lekedyr av tekstiler har lenge vært lagd rundt om i hjemmene i Nord-Troms. Det er først fra 1900-tallet at de kjøpte myke dyr og dukker begynte å finne veien ut til folk. Bamser, eller Teddybjørner som de også kalles er en kjent og kjær leke. Navnet Teddybjørn fikk de etter den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt. Han ble innblandet i en jakthistorie i 1902. Han nektet å skyte en bjørn som andre hadde fanget for ham. Karikaturtegnere hev seg over denne hendelsen, og da de første teddybjørnene ble lagt ut for salg i USA, ble de kalt Teddy's Bear. Dette ble etter hvert til Teddy bear, på norsk teddybjørn.
NATURMATERIALE Mange av oss har vel lekt med materiale fra naturen som skjell, stein, leire, sand og jord, mose, planter, kongler og bein fra dyr og fugler og dyrehud. Spesielt har reinsdriftssamene benyttet naturmateriale rundt seg til å leke med. Samene som har drevet med sesongflytting har ikke kunnet ta med seg så mye og har derfor brukt det som naturen har hatt å by på. De har laget reinsdyrfigurer av både bjørkekvister og fuglebein og laget dukker av tre og laget klær til disse.
De fleste av oss har også et forhold til baller, fotball, slåball og andre typer. De samiske barna kunne ha baller sydd av reinskinn som var stoppet med reinsdyrhår.
En annen populær leke blant, samiske-, kvenske og norske barn, var å bruke skjell, stein og annet naturmateriale til lage bondegårder av. De ulike skjellene hadde navn som rein, sau og høns. Vet du hvilke dyr disse skjellene er?
LEKER UNDER ANDRE VERDENSKRIG Under 2. verdenskrig og i etterkrigstida var det begrenset tilgang på leker og råvarer til å produsere leker av. Derfor ble det ofte laget leker av det som var tilgjengelig av materiale. Av det ble det lagd tøydukker, trebåter og andre leker.
Av de leker som ble laget under krigen er de lekene som de østeuropeiske krigsfangene lagde en viktig del av leketøyshistorien. Fanger fra land som Russland, Polen og Serbia var i fangeleirer rundt om i landet. Sannsynligvis har de byttet lekene mot mat som lokalbefolkningen smuglet inn. To av lekene fra utstillingen er laget av russiske krigsfanger. Flyet har fått påskrifta ”Hauken”. Dette flyet er tatt i bruk senere og er reparert med nytt haleparti med fyrstikkesker som er klippet til.
Balansebrett med høner finner vi i dag blant sortimentet som kan kjøpes fra russiske selgere.