Skibotn Markedsplass

Skibotn markedsplass

Skibotn Markedsplass er Nord-Troms museums hovedanlegg i Storfjord kommune.

Om Markedsplassen

 

Markedet i Skibotn hadde sin storhetstid på 1800-tallet og var det største og viktigste handelsmarkedet i Nord-Troms. Av de originale handelsbodene på markedsplassen er bare to bevart.

Disse er sannsynligvis de eneste bygningene som er igjen etter markedshandelen på Nordkalotten og danner sammen med to rekonstruerte handelsboder  museumsområdet Markedsplassen. I 2003 ble det i tillegg satt opp en smie og en vippebrønn på området.

Bodene rommer i dag ei utstilling som ved hjelp av bilder, tekst, gjenstander og lydkulisser gir et innblikk i det gamle markedslivet. På Markedsplassen vises også midlertidige utstillinger, og det finnes en liten museumsbutikk.

Markedet i Skibotn regnes som et av de eldste og viktigste i Nord-Norge. En av årsakene til markedets betydning var den gunstige beliggenheten. Skibotn var en naturlig møteplass for folkegrupper fra innlandet og folkegrupper som holdt til ved kysten. En annen årsak kan være at oppkreving av sjøsameskatt hadde foregått her til bestemte tider på året. Skatteoppkreving ble ofte kombinert med handel. Skibotn marked er nevnt i skriftlige kilder allerede i 1571. Markedet var også inngangsport for læstadianismen til Nord-Troms.

Det var marked i Skibotn to ganger i året; i november og i slutten av januar. Tidspunktene hadde sannsynligvis sammenheng med slaktetid og føreforhold. På 1800-tallet utvikla markedet seg til et av de største på Nordkalotten. Året 1855 ble det omsatt 54 000 kilo sei, 18 000 kilo mel, 36 000 kilo smør, 3000 kilo kaffe og 1000 – 2000 reinsdyrskrotter. Reinkjøtt, ryper, smør, mel og fisk var de viktigste vareslagene.

I Skibotn møttes reindriftssamer, handelsmenn fra Tornedalen, norske handelsmenn og nordmenn, samer og kvener fra markedets nærområde. De som kom til markedet var gjensidig avhengige av hverandre. På høstmarkedet handla fjellalmue med sjøalmue og markedet ble gjerne referert til som et lappemarked. Markedet etter jul ble kalt kvenmarked. Hit kom profesjonelle handelsmenn fra Tornedalen.

Markedet var også en kjærkommen avveksling fra en slitsom hverdag. Markedsplassen bød på underholdning, godterier, forundringspakker og lykkebrev. ”Å finne seg en markedskjæreste” var også et kjent begrep.

Etter 1900 begynte markedshandelen å avta. Utbygging av jernbane, dampskipsruter og nye veier effektiviserte varetransporten innen nasjonalstatene. Handelen over grensen fikk økt konkurranse. Sammen med politisk uvilje mot grensehandelen gjorde dette at markedshandelen etter hvert mista sin betydning. Det siste markedet var i 1955.

Link til Markedsplassen på Google Maps

 

Veibeskrivelse

Markedsplassen og museets administrasjonsbygg i kommunen ligger vakkert til innerst i Lyngenfjorden, 2 kilometer nord for krysset E6-E8.

skibotnmarkedet_mars_1883_imagelarge_medium
Skibotn Markedsplass fotografert i mars 1883

Markedsplassen og læstadianismen

 

Skibotnmarkedet var inngangsporten for læstadianismen til Nord-Troms og hadde stor betydning som misjonsmark og samlingsplass for læstadianerne. Sogneprest Lars Levi Læstadius i Karesuando sendte åndelige veiledere til Skibotn i 1848. Læstadius forkynnelse førte til en vekkelsesbevegelse som spredte seg ut over hele Nordkalotten.

 

Læstadianismen fikk spesielt godt feste i den samiske og kvenske delen av befolkninga. En av grunnene til dette er at Lars Levi Læstadius og hans etterfølgere brukte lokalbefolkningas språk og en symbolikk knytta til folks dagligliv. Alkoholmisbruk var på den tiden et stort sosialt problem. Predikantene talte høyt om hykleriet hos presteskapet som forkynte Guds ord og samtidig solgte brennevin.. Predikantene opphøyde vanlige folks sjøloppfattelse i det de sa at et enkelt liv i nøysomhet gjorde det lettere å slippe inn i guds rike.

Siden 1930-tallet har læstadianismen stabilisert seg som en innflytelsesrik og retningsgivende bevegelse i Nord-Troms. Bevegelsen er medlem av Den norske Kirken. Dette til tross for til tider stor misnøye med statlig kirkepolitikk. Under markedene i Skibotn holdt den læstadianske menigheten store samlinger. Da markedet opphørte i 1955 fortsatte læstadianerne å møtes her i november.