Tørfoss kvengård

Tørfoss kvengård

Tørfoss kvengård er Nord-Troms Museums hovedanlegg i Nordreisa kommune. Gården ligger i Reisadalen.

Om gårdsanlegget

Gården Tørfoss ble ryddet på 1750-tallet og består av våningshus, bårstue, røykbadstue, driftsbygninger og tre buer.

Gården vitner om den kvenske innvandringen til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet. Karakteristisk for den kvenske tilpasningen er at de bosatte seg i fjordbunnene og dalene innenfor. Dette var tilfellet både i Kvænangen, Reisa og Skibotn. Disse områdene er alle preget av furuskog, en ressurs som er sentral i den kvenske tilpasningen. Skogen ga både tømmer og tjære som kunne selges for penger.

Kvenene var opprinnelig et finsk folk som holdt til i de nordlige kystområdene av Bottenviken. Fra 1700-tallet av fant det sted en regulær innvandring til områder som Reisa. Denne bosettingen var en forskyving av den finske bondekolonialiseringen av lappmarkene. Befolkningsvekst og mangel på jord var drivkreftene til at kvenene søkte ut.

Fra rundt 1830 ble det igjen økning i den kvenske innvandringen. Mens de tidligere foretrakk fjordbunnene og elvedalene med rike skogressurser, ble det nå en større konsentrasjon av kvener også langs fjordene og kysten. Nå var det arbeid i fiskevær, byer og bergverk som ble viktige.

Som den samiske befolkningen, ble også kvenene utsatt for et sterkt fornorskningspress i over hundre år. Imidlertid ble nok mange kvener betraktet som bedre enn samer, for rangstigen synes klar: Den norske kulturen var den beste, så fulgte kvenene, mens samene sto aller nederst. På Tørfoss kvengård kan du oppleve hvordan en kvensk familie levde, og hvordan kvenenes kultur skiller seg fra norsk og samisk.

Veibeskrivelse

For å komme hit, må du ta av fra E6 i Storslett sentrum og følge Riksvei 865 ca. 18 kilometer oppover dalen. Avkjøring fra riksveien til Tørfoss er skiltet.

Tørrfoss kvengård

Selve gården består av våningshus, bårstue, røykbadstu og driftsbygning samt tre buer; kjøttbu, oste- og klesbu og redskapsbu. Røykbadstua er bygd etter den finske skikken i lafta tømmer, og er etter gammel tradisjon plassert i god avstand fra de andre husene på grunn av brannfaren. Våningshuset på Tørfoss er bygd i 1931, mens ei av buene trolig stammer fra den første bosettingen på gården på 1700-tallet.

Våningshuset på Tørfoss fremstår med innredning fra mellomkrigstiden, mens røykbadstue og buer vitner om hvordan gården kan ha sett ut på 1700-tallet. Det er flere typiske kvenske arkitektoniske elementer på Tørfoss. For eksempel skråner alle innvendige vinduskarmer nedover. Under karmen er det en vannoppsamler. Til forskjell fra hva som er vanlig ellers i Norge, har dørene her spileinnsettinger og ikke setteinnsettinger.

På Tørfoss får du et innblikk i hvordan en kvensk familie har levd og livnært seg. I bårstua finnes en bakerovn av murt gråstein og leire. Ovnen har plass til rundt 20 brød på en gang, og ble brukt av både gårdens beboere og naboene deres. Den brukes idag jevnlig om sommeren.