Bygningene på Holmenes

Selve stua eller våningshuset står på en mur av naturstein. Huset er lafta med furutømmer. Huset er todelt med en lafta delevegg, samme vegg deler også loftet i to. Det er potetkjeller under stua.

Bygningene på Holmenes slik de står i dag.

Slike tømmerhus var vanligvis ikke kledd utvendig eller innvendig, og eneste varmekilde var en jernovn, hvor det også ble bakt og kokt. Av lys ble det brukt hjemmelaga talglys, tranlamper og seinere parafinlamper. Taket er dekt med bjørkenever og torvlagt. Våningshuset er i dag restaurert slik det sto omkring århundreskiftet.

Nordveggen på våningshuset ble malt som beskyttelse mot vær og vind, og for å vise en fin fasade mot vegen som tidligere gikk på denne siden av huset.

Buene som står nærmest våningshuset, kan være innpå 200 år gamle. Buene står tett sammen, og begge er todelt. I enden av buene er det bygd to sjåer. Bygningene er små og lafta i older. Taket bæres av tre langsgående bjelker, til tro (taklekter) er det brukt staur, og taket er tekt med never og torv. Materialene til disse bygningene er øksa.

Skuvsnega sto opprinnelig i kjøkkenet. Det kunne ligge opptil fire stykker i senga samtidig. Senga ble også brukt under fødsel.

For en flergenerasjonfamilie kunne det bli trangt om plassen i tømmerstua, derfor ble buene også brukt til soveplasser for ungdommen når det ble varmere i været. Voksne gutter kunne også bruke bua som soveplass hele vinteren. I den andre bua sov jentene. Her ble det også lagra klær, utstyr, tørre matvarer m.m.

Her er guttebua og jentebua. Det hendte at det sto friere og lurte mellom buene.

Dørstokken i jentebua ble brukt til å lage medisin til kurering. Det var borra hull i dørstokken, og gjennom en metallring og hullet ble det silt vann som ble lest på. Dette ble f.eks. gitt til barn som hadde trøske (sambi); hvite blemmer i munnen. Ellers ble ville urter brukt som medisin. Det var gjerne de eldre som kurerte de syke med å helbrede. Denne kunnskapen gikk som regel i arv.

Bua nærmest våningshuset kalles fiskebua. Her ble det lagra fisk i tønner. Det var speka og lettsalta auer, torsk, hyse, laks, sei, sild m.m. Redskaper, klær og sengetøy ble også lagra her. Bua ble også brukt som lagerrom for tørrvarer som mel, gryn, sukker og kaffe.

Den andre bua kalles kjøttbua eller tørkebua. I sjå-rommet ble det hengt kjøtt, og her ble kjøttrull, syltetøy, ost og andre matvarer oppbevart. Sennegresset ble tørket her.

På slipesteinen som står nær buene, ble økser, ljåer, kniver og andre redskaper slipt. Det var gjerne ungene som måtte sveive hjulet rundt.

Det var kvinnenes ansvar å hente vann. Den rekonstruerte vippebrønnen er plassert der den sto midt mellom våningshuset og fjøsgamma. Den består av en kasse, ca 3-4 m dyp, med tak over. Vippestangen heiser vannet opp. Det var lite vann i brønnen, og om vinteren måtte kvinnene og barna samle vann og blande det med sne. Vannet ble frakta i stamper på vannmeie vinterstid, eller med børretre sommerstid.

Vippebrønn, her foregikk klesvask og garnfarging.

Hestestallen er en liten lafta trebygning i older, og den er bygd slik at den fint passer en liten lyngshest. Sauegamma er bygd av buede sperrer og kledd med trevirke, never og torv. Sauene gikk lause inne i gamma. Kugamma er en stor oval gamme bygd av buede sperrer og kledd med trevirke, never og torv. Kyrne sto festa til båsen med klave. Når kyrne kalva og sauene lamma, ble det satt opp grinder bak båsene.

Mennene sitter på taket av den gamle fjøsgammen på Holmenes og skyter blink i 1946.

Det er ei natursteinsgrue med pipe inne i gamma. På golvet er det store flate hellesteiner, og i båsene er det golv av flathogde stokker. Det går en pissrenne gjennom veggen, og møkka ble kasta ut gjennom en luke i veggen og seinere tatt vare på.

Den gamle stallen,høyløa,fjøsgangen og fjøsgamma som ble bygd rundt 1850,har falt ned,men bygningene er bygd opp igjen.

Dette er inne i fjøsgammen.

Einerris i taket var viktig for å holde sykdom borte, og det hang en kniv over gammedøra for å skremme huldra og de underjordiske.

Fjøsgangen mellom gamma og høyløa er bygd i stolpekonstruksjon. Høyløa er bygd i kombinasjon av lafte- og stolpekonstruksjon. Her ble tørrhøy oppbevart på risbunn om vinteren. Sommerstid ble det også lagra endel utstyr her.

Husene på tunet bindes sammen med en sti av tråkkeheller. Store flate steiner er lagt ut med skrittavstand, og slik kunne man i vårløysinga gå tørrskodd fra det ene huset til det andre.

Sommerfjøsen er bygd i stavkonstruksjon og kledd med øksa bord av forskjellig bredde. Taket er tekt med torv og staur. Fjøsen står på grensa mellom inn- og utmark, ca 100 meter fra selve tunet. Kyrne ble sluppet ut på beite når det ble vår i utmarka og henta inn til melking på kveldene. På riktig varme sommerdager var kyrne ute hele natta.

Sommerfjøset står mellom innmarka og utmarka. Kyrne ble sluppet ut i utmarka på beite, og ble tatt inn til melking om kvelden. Slik fikk gresset mulighet til å vokse før slottonna.

Høysjåen og steingamma eller lauvgamma står i utmarka ca 3 km fra gården. Høysjåen er bygd på tradisjonell måte i stolpekonstruksjon. Tørrhøy fra utmarksslåtta ble lagt hit for oppbevaring, og henta ned til gården på vinteren. Steingamma ligger like ved høysjåen, og her ble det samla tørt lauv etter lauvfallet om høsten. Dette ble brukt som tilleggsfôr til dyra i vårknipa. Gammetaket er båret av tre åser, og det er brukt staur til tro.

Høysjåen er både lafta og sheltra. Dette bygget var opprinnelig fjøs, da var det to generasjoner på gården. På framsiden av høysjåen er en krybbe for høy som sauene kunne forsyne seg fra.

I allmenningsfjæra i Birtavarre står flere fjærbuer og naust, en del av disse er i dag rekonstruert. En naustgamme er også rekonstruert. Det står fiskeutstyr og en toroms trebåt til utstilling i en av fjærbuene, noe som viser gårdens tilknytning til sjøen.

Det meste av bygningsvirke ble tatt i skogen, eller henta fra Skibotn eller Furuflaten. I Kåfjord vokser det mye lauvtrær, og spesielt mye older (or). Older har vært det viktigste bygningsmaterialet til redskaper og utstyr, gjerdestaur, og til husbygging.

De gamle små husene på Holmenes har en fin sølvgrå farge som er spesiell for olderen. Noe av forklaringa på at det ble bygd mange små hus istedenfor færre store bygninger, ligger antakelig i byggeteknikken og trevirket sin lengde. Oldermateriale får sjelden en rett lengde på mer enn 3-4 meter. Også for størrelsen på gammene var det kanskje trevirket sin lengde og fasong som var det avgjørende.

Man kan heller ikke se bort fra at størrelsen på husene også kan være levninger fra en eldre sjøsamisk tradisjon der flytting av folk og fe, og kanskje også hus, var utbredt.

På grensa mellom innmarka og utmarka er det rekonstruert forskjellige gjerdetyper, og det er satt opp trehesjer slik de sto før. Tidligere ble gjerdene laga av lange olderrajer (olderstenger) som ble lagt på skrå og festa med vidjeband av bjørk mellom to staur. Denne gjerdekonstruksjonen var i bruk langt inn på 1900-tallet. En anna type gjerde besto av olderstaur som ble slått vertikalt ned i marka, og lange olderrajer ble spikra horisontalt på.