Sjøsamene i Lyngen

Holmenes gård ovenfor Birtavarre er en gård fra midten av 1800-tallet som viser hvordan et sjøsamisk kombinasjonsbruk var. Gården er i dag bevart gjennom Nord-Troms Museums restaureringsarbeid. Driftshistoria forteller om gårdens økologiske tilpasning til de vekslende årstidene og ressursene i naturen. Holmenes gård viser også hvordan kombinasjon av flere typer næringer og samarbeid gjorde sjølberging mulig.

 

Med Lyngen menes her kommunene Kåfjord, Storfjord og Lyngen som var en storkommune i Nord-Troms fram til 1930. (Sørfjord var inntil 1902 også en del av “Stor-Lyngen”). De andre kommunene i Nord-Troms, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen, har på mange måter samme historiske bakgrunn som “Stor-Lyngen”.

Geografisk kan man si at Lyngen ligger i hjertet av Nordkalotten, med grense både til Sverige og Finland. Slik ble Lyngen et møtested for flere kulturer og folk, handel, religiøse strømninger og konflikter mellom stormaktene i nord.

Kvenene som kom over grensene på 1700- og 1800-tallet hadde med seg sine byggeskikker og språk. Nordmennene som kom til Lyngen på 1600-tallet, var handelsmenn, kristne misjonærer og embetsmenn. Det bodde også norske jordbrukere og fiskere ved den ressursrike Lyngenfjorden.

Det historiske møtet mellom samer, kvener og nordmenn på Nordkalotten er blitt kalt “Tre stammers møte”.

Sjøsamene snakka samisk, men det var vanlig at folk kunne bruke finsk, og etterhvert også norsk. Fornorskingsprosessen som myndighetene intensiverte rundt 1850, førte til at det samiske språket i Lyngen fikk dårlige vilkår, og men det tok likevel over hundre år før språket begynte å bli borte fra dagligtalen, og språket lever noen steder fremdeles.

Holmenes sjøsamiske gård

Folketellingene fra 1860, 1875 og 1900 for Holmenes gård viser følgende:

 

1860: 36 beboere på Holmenes

1875: 40 beboere på Holmenes, alle taler “lappisk”.

1900: 43 beboere på Holmenes, alle taler “lappisk”.

J. M. Friis sine etnografiske kart for Nord-Troms fra 1861 og 1890 viser at indre Kåfjord hadde en bofast samisk befolkning. Det var få nordmenn og kvener her, og kartet for 1890 viser at det på Holmenes “bor 6 lappefamilier i tømrede huse”, og “at minst én person i hver familie også kan tale finsk eller norsk”.

Kofta var et dagligdags plagg fram til slutten av 1800-tallet. Den samiske kofta fra Lyngenområdet er nå rekonstruert. Den har fått et mer moderne snitt, og blir i dag brukt som finplagg til bryllup, fest eller andre høytidelige anledninger.

Kofta gikk tidlig ut av bruk i kyststrøk som Lyngen. Impulser fra en mer og mer modernisert verden virka sterkere, og fornorskningen hadde bedre tak her, i motsetning til andre samiske områder som f.eks. indre strøk av Finnmark.

Den førkristne religionen blant folk på Nordkalotten var en naturreligion. De åndelige lederne og veiviserne var noaider eller sjamaner, og de hadde kontakt med forfedrene i åndeverdenen. I flere sagn og eventyr fra Lyngenområdet finner vi elementer fra denne naturreligionen.