Andre grupper

Andre læstadianske grupper

Like etter århundreskiftet (1900) oppsto det i Nord-Finland en fornyelsesvekkelse. De hevdet at vekkelsen holdt på å drukne i allmennreligiøsitet og pekte på behovet for en strengere linje i de opprinnelige idealene fra Læstadius’ tid.

Denne gruppen ble kalt for de nyvakte og betonte nødvendigheten av egen opplevd anger og bot for å unngå og bli en «nådetyv». Spesielt for de nyvakte er en fastere organisasjon enn det som er vanlig blant læstadianere, samt en større grad av interesse for misjonsvirksomhet. Retningen har vært en selvstendig gren av læstadianismen siden 1907 og finnes i Norge særlig i Øst-Finnmark. Den har imidlertid ikke særlig mange tilhengere, og mange steder har man et nært samarbeid med andre læstadianske retninger (f.eks. i Vadsø med Lyngen-retningen og på Bugøynes med de førstefødte).

En annen retning som man finner i Sør-Troms, er de såkalte lundbergianerne. Bakgrunnen for denne gruppen er virksomheten til predikanten Tomas Paave, en flyttsame fra Pajala som ble bosatt på Evenes. Han tok ikke noen entydig stilling til de førstefødtes syn på Modermenigheten og beholdt dermed god kontakt med Erik Johnsen. Etter Paaves død i 1912 fikk imidlertid hans forsamling mest kontakt med gammellæstadianerne, og gjennom kontakten med den svenske predikant August Lundberg, som særlig besøkte forsamlingen på Fjelldal i Sør-Troms, fikk de et øst-læstadiansk preg. Det er hovedsakelig Alta-retningen som i dag står i forbindelse med de som hører til den lundbergske tradisjon.