Birtavarre

Funnbeskrivelse

Ts. 10375 er en pæreformet skje i reingevir med uornamentert blad. Skaftet er profilert med en knott på hver side nær roten og tilsvarende nær utvidet topp av skaftet. Skjeen er 10.82 cm lang, både skaft og blad er hver 5,5 cm. Bladets største bredde er 4,9 cm, mens det er 1,2 cm dypt.

 

Hvordanfunnet ble avdekket

Leif Sveistrup ved Kåfjord kommunes skolekontor rinte Tromsø Museum 13. september 1976. Han varslet om at det i forbindlese med utbedring av E 6 ved Perteng fyr var blitt funnet ei skje og et stykke av en reinskalle med horn. Gerd Stamsø Munch skriver følgende om funnet i sin rapport:

«Opp for fyrlykten ligger gården Steinset. Terrenget er brattlendt. Skjeen og hornet ble funnet ved bulldozergraving ved innsiden av veien ved lykten. En del av jorden er fylt på foran våningshuset. Jorden er svart med en god del dyrebein i. Andre gjenstander enn skjeen er ikke funnet. Det hadde vært spikket i hornet.»

Det er rimelig å tenke seg at skjeen og dyrebeina er funnet i en avfallshaug som kan stamme fra en hustuft ovenfor funnstedet.

 

Generelle arkeologiske opplysninger om hornskjeer

Denne skjeen er av en type som Marianne Skandfer klassifiserer som type I.II. Skjeene av type I har sin hovedutbredelse i Nord-Troms og Finnmark. Karakteristisk for denne typen skjeer er at disse har en enkel form, og virker litt «hverdagslige» i forhold til andre typer med mye dekor. Til tross for at de ikke er dekorerte, har likevel ofte skaftet en forseggjort fasong. Også mange skjeer i samlingene av nyere samisk materiale likner på disse, men funnkonteksten til denne skjeen typer imidlertid på at den er noen hundre år gammel.

Andre skjeer av denne typen som er sikkert datert, stammer fra 1600-1700-tallet. En annen skje av hva Skandfer kaller type I stammer fra en arkeologisk utgraving på Elvejord i Lyngen (Ts. 7212b). Her foretok Povl Simonsen i 1961 en arkeologisk utgraving. Ut fra de andre gjenstandene som ble funnet, må denne skjeen dateres til mellom 1610 og 1650.

Ved en annen utgraving på Vadsøya ble tre andre skjeer av type I (Ts. 9376a I, II, IV) funnet sammen med krittpiper. Krittpipene vet man mye om når de ble laget og hvordan de så ut. Disse skjeene stammer derfor mest sannsynlig fra 1600-tallet eller tidlig 1700-tall.

Det er trolig at skjeene ikke var blant det faste inventaret i boligen, men heller var en del av en personlig utrustning og var som en del av den personlige drakten. Hvem var det da som brukte skjeene? Det er kjent at spesielle skjevesker visstnok var forbeholdt menn. Dette kan indikere at skjeene var en del av en kontekst som handlet om menn og mat. Imidlertid er mange av skjeene tydelig slitt. Dette tyder på at skjeene ikke bare var til pynt, men hadde en praktisk bruk.

Både margebein, suppe og grøt er matretter som man kan spise med skje. Dette har imidlertid neppe vært mat som har vært forbeholdt menn. Av de skjeene man har funnet, finnes det også noen små «barneskjeer». Dette tyder på at skjeene ikke bare var forbeholdt voksne menn. Skjeene er nemlig brede og er grunne. Kanskje har de vært bedre egnet til å røre rundt i gryte med enn å spise av?

Hornskjeene er forseggjorte gjenstander. De har derfor ikke bare hatt en praktisk bruk, men også kunnet symbolisere noe. Når husholdet satt sammen og laget mat eller spiste, var det nok flere skjeer som var fremme samtidig. Noen av dem var sikkert mer like enn andre. Kanskje kunne utseendet på dem vise hvem den som hadde laget den var og hvem som brukte den?

Vil du lese mer om samiske hornskjeer:Skandfer, M. 1997: Č oarvebasttet. Samiske hornskjeer fra middelalder til moderne tid. Stensilserie B nr. 47 Institutt for arkeologi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.