Lyngmo

Funnbeskrivelse

Ts. 6353 er ei åre av tre. Skaftet har ovalt tverrsnitt. Årebladet er noe ødelagt, særlig ytterst. Skaftet er kuttet skrått i enden. Lengden på åra er 99 cm.

 

Hvordan funnet ble avdekket

Det spennende funnet av en padleåre i tre ble funnet ned mot bunnen av ei torvmyr. Herfra ble det tatt torv til brensel, og åra fulgte med den siste lumpen som ble tatt opp.

Åra ble funnet og gitt som en gaveav Hjalmar J. Pedersen, Lyngmo til museet via tilltismann Peder Brattland, som møtte personlig opp på Tromsø Museum med åra.

I forbindelse med denne gaven kunne Pedersen opplyse at dette ikke var det eneste funnet fra området. Han hadde også funnet en pilespiss, og hans far hadde funnet et bryne en meter under jordoverflata. Disse funnene er dessverre bortkommet.

Jens Storm Munch skrev dette i takkebrevet til Pedersen den 26. september 1960:

“Museets tillitsmann Peder Bratland har innlevert en paddelåre av tre som De har funnet i en myr. Etter Deres opplysninger om funnforhold, myrens høyde over havet og paddelårens dybde i myra, må åren være ganske gammel, trolig ca. 2 000- 3 000 år gammel. Den er derfor et meget verdifullt og interessant funn som vi er svært glad for å kunne innlemme i våre samlinger. Vi sender Dem hermed våre beste takk for dette funnet.”

 

Generelle arkeologiske opplysninger om årer

Ut fra åras fasong, kan den se ut som en padleåre, og ikke en roåre. Det betyr jo at den må ha vært brukt i en båt som ble nettopp padlet, og verken rodd eller seilt. Da vet vi også at den trolig må være gammel.

Gjennom de over tusen årene fra 300- tallet før Kristi fødsel og frem til vikingtidens slutt endres båtenes fremdriftsystem. Båtene går over fra å være smale båter drevet frem ved hjelp av årer, til å bli bredere, rodd og seilt. For at et skip skal tåle seilpress må det nemlig være bredere enn om det hadde vært padlet eller rodd. Når skjer denne endringen?

 

En kort oversikt over noen sentrale båtfunn gir dette resultatet:

Datering Lengde Bredde Fremdrift
Hjortspring,DK ca. 300 f.Kr. ca. 19 m ca. 2 m Padlet
Nydam, DK 0-400 e.Kr. ca. 23 m ca. 3,2 m Rodd, seil?
Suttom Hoo, GB 625-650 e.Kr. ca. 27 m 4,25 m Rodd, seil?
Kvalsund, N 650-700 e.Kr. 18 m 3,2 m Rodd, seil?
Bårset, N 800-900 e.Kr. ca. 13 m 2,5 m Rodd, seil?

 

I tillegg til selve båtene, finnes det først og fremst i Sverige en rekke runesteiner som har avbildninger av båter. Båtfunnene og runesteinene indikerer at seilfartøyer først kom i bruk i Nordsjø- og Østersjøområdet rundt 600- 700 e. Kr. Skip som med sikkerhet har ført seil er blant andre Oseberg-, Gokstad-, Tune- og Skuldelevbåtene.

Åra fra Lyngmo er funnet i en myr. Fra hele Europa kjenner man til at det har vært ofret til myrer. En av få jernalder/middelalderbåtene som er funnet i Nord-Norge, Bårsetbåten, er nettopp funnet istykkerslått i ei myr. Åra trenger derfor ikke være mistet eller på andre tilfeldige måter ha havnet i myra. Den kan også ha vært en intensjonell ofring.

Blant de mest kjente myrfunnene, er moselikene fra Danmark. I Norge har man også funnet lik i myrer. Til forskjell fra i Danmark, hvor flere av individene har bevart både hud og andre bløtdeler, har likene i Norge utelukkende vært skjeletter.

Mange av likene ble avdekket på midten av 1950-tallet. Som en følge av mangel på brensel under og etter andre verdenskrig, ble det tatt ut mye torv til brensel. Etter hvert som torvkuttingen avtok, ble det også funnet færre myrfunn.

I tillegg til funn av mennesker, har man også funnet ulike typer krigsutbytter og andre sivile offer i myrer, gamle innsjøer og våtmarksområder. Krigsbytteoffer har ofte blitt tolket som ofringer av krigsbytte gjort av seierherren. Vanlige funn i denne kategorien er våpen, båter og hesteutstyr. Funn som regnes som sivile offer består gjerne av smykker, kar av keramikk og edelt metall, vogner og importgjenstander for å nevne noe. Slike ofringer har gjerne blitt tolket som om at de er gaver til guder som er tilknyttet myrområder.

Vil du lese mer om båter og myrfunn:

Christensen, A. E. 1992: Gamle norske trebåter. Bevaring og vedlikehold. Norske båter, bind VI. Grøndahl Dreyers Forlag.

Crumlin- Pedersen, O. 1991: Ship Types and Sizes AD 800-1400. I: Crumlin- Pedersen, O. (red): Aspects of Maritime Scandinavia AD 200-1200. Proceedings of the Nordic Seminar on Maritime Aspects of Archaeology, Roskilde, 13 th- 15 th March, 1989. The Viking Ship Museum, Roskilde.

Nielsen, K. 2002: Etikk og godt bevarte menneskelige levninger. Etiske aspekter ved utstilling av og forskning på grønlandske mumier og danske moselik. Hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Tromsø.