Opdal

Funnbeskrivelse

På slutten av 1960-tallet ble det sendt en rekke gjenstander inn til Tromsø Museum fra Opdal. Gjenstandene er i brev beskrevet som et juksesøkk av rullestein med innhogde hakk i endene; 3 skiferbryner, 1 enegget skiferkniv, 3 skifer-spydspisser, 1 liten skifermeisel, 4 emner til skiferredskaper, 3 slipte stumper av skiferredskaper og 2 ”hoggespåner” av skifer samt en Rovaniemihakke av grønnstein. Disse gjenstandene ble ikke gjenfunnet i magasinet ved Tromsø Museum.

En rekke gjenstander fra nyere tid som også ble sendt inn, ble gjenfunnet. Disse er:

Ts 9197 a: Fragment av bryne: nyere tid

Ts 9197 b: Fragment av krittpipehode: nyere tid

Ts 9197 c: Fragment av krittpipestilk (ornamentert): nyere tid

Ts 9197 d: Fragment av krittpipehode: nyere tid

Ts 9197 e: 39 beinfragment: nyere tid

Ts 9197 f: 18 jernfragment: nyere tid

Ts 9197 g: Ildflint: nyere tid

Ts 9197 h: Fem små trepinner: nyere tid

Ts 9197 i: Trekullbit: nyere tid

 

Hvordan funnet ble avdekket

Den 22. oktober 1968 skriver Povl Simonsen et brev til gårdbruker Opdal:

”Gjennom vår medarbeider Arthur Skogstad har vi hertil fått levert inn en del funn fra Deres eiendom i Bukta. Vi skal herved meddele Dem at dette er interessante og sjeldne saker, som er av betydning både for den lokalhistoriske forskning og for studiet av nordnorsk historie og forhistorie i det hele. Vi vil derfor sette stor pris på om De kunne meddele oss eventuelle nye funn på samme sted eller om en kjenner til tidligere funn der. Likeledes ville det være fint om Skogstad kunne få uhindret anledning til å fortsette sin undersøkelse, og om De kunne meddele ham stedets grd. og br.nr. og hjelpe ham til å finne stedets høyde over flomål.

De innsendte saker viser hertil 2 bosettingsperioder: En fra yngre steinalder for ca. 3000 år siden og en annen fra nyere tid, for bare ca. 350 år siden. Funnene fra den eldste tid er: Et juksesøkk av rullestein med innhogde hakk i endene; 3 skiferbrynesteiner, 1 enegget skiferkniv, 3 skifer-spydspisser, 1 liten skifermeisel, 4 emner til skiferredskaper, 3 slipte stumper av skiferredskaper og 2 hoggespåner av skifer; samt en grønnseinshakke som hører hjemme omkring Rovaniemi og nedover mot Luleå, som utvilsomt er hentet derfra til Storfjorden i steinalderen. Den siste er natruligvis en virkelig sjeldenhet, men hele funnet under et er av de beste steinalderfunnene fra Lyngen. Funnene fra den nyere bosetting er: 2 krittpiper og en pipestilk av nederlandsk fabrikat, visst fra byen Gouda; 1 fyrtøyflint av sørskandinavisk flint; stumper av en jerngryte; 1 skifernrynesten, samt ubrente og brente bein av fugl, fisk og husdyr, og vedkull. Endelig en stump av glimmerglass. Detter er et typisk funn fra en bosetning i tiden før begynnelsen av den finske innvandring. Formodentlig har det vært samer som bodde der da.”

 

Generelle arkeologiske opplysninger om krittpiper

Om de fleste funnene fra nyere tid, er det ikke mulig å si noe nærmere om. Krittpipene er nyttige for arkeologer da man kan datere ganske nøyaktig når de ble laget ut fra utseendet.

Tidlig på 1500-tallet kom tobakksplanter til Europa og etter hvert kom krittpiper i masseproduksjon. Krittpiper av keramikk er ofte mulig å datere ganske nøyaktig, selv om de var alminnelige bruksgjenstandene i 17. til det 20. århundre. Grunnen er at diameteren i pipestilken har forandret seg over tid på måter som vi i dag vet mye om. Generelt kan man si at jo eldre piper er, jo større er diameteren i stilken.

Denne endringen er trolig forårsaket av at pipestilken over tid også ble lengre. Når den ble lengre, ble også diameteren i ”røykekanalen” inne i pipestilken mindre. Over tid ble det nemlig lettere å få tak i tobakk. Dette gjorde at pipehodet kunne bli større. Når pipestilken ble lengre, fikk man også plassert det varme pipehodet lengre vekk fra munnen.

Arkeologer har utarbeidet gode kronologier for de ulike pipetypene, og kan ofte datere en pipe innenfor få tiår.

 

Generelle arkeologiske opplysninger om Rovanniemihakke

Rovaniemihakke. Hakken fra Horsnes er ikke tilgjengelig for utlån. Denne hakken stammer fra Langnes i Kåfjord, men funnet fra Horsnes har nok sett ganske lik ut.

I Norge kalles denne typen økser for Rovanniemihakker. Denne øksetypen har en ellers funnet mange av i Finland og Sverige, i begge land særlig rundt de nordlige delene av Bottenviken. I Finland og Sverige kalles øksetypen for Norrbotniske redskaper.

Prototypene av denne øksa ble laget av en grønnstein som ble hentet fra en brudd i Tornedalen, og øksetypen har spredt seg ut fra dette området.

Øksene dateres fra perioden rundt 5000 f. Kr. og var i bruk frem mot begynnelsen av tidlig metalltid, rundt 1800 f. Kr.

Arkeologer har lansert flere teorier om hva øksene har vært brukt til. De er store og kraftige, og har derfor nok vært brukt til tyngre arbeidsoppgaver som å hakke is. På boplasser har man funnet fragmenter av slike økser. Det tyder på at de har vært i praktisk bruk, og ikke bare vært til “stas”.