Strandeng

Funnbeskrivelse

Ts 4837 er en hornskje. Den er 5,09 cm bred i bladet og til sammen 8,91 cm lang. Skaftet måler 3,73 cm, mens bladet er 5,18 cm langt.

Hvordan funnet ble avdekket

Skjeen ble funnet og innlevert av Roald Larsen ved besøk 14. mai 1952 til Tromsø Museum. Larsen hadde funnet skjeen året før under et steingjerde.

Generelle arkeologiske opplysninger om hornskjeer

Denne skjeen er av en type som Marianne Skandfer klassifiserer som type I.II.e. Skjeene av type I har sin hovedutbredelse i Nord-Troms og Finnmark. Karakteristisk for denne typen skjeer er at de har en enkel form, og virker litt ”hverdagslige” i forhold til andre typer med mye dekor. Til tross for at de ikke er dekorerte, har likevel ofte skaftet en forseggjort fasong. Også mange nyere skjeer likner på denne typen, men funnkonteksten til denne skjeen typer på at den er noen hundre år gammel.

Andre skjeer av denne typen som er sikkert datert, stammer fra 1600-1700-tallet. En annen skje av hva Skandfer kaller type I stammer fra en arkeologisk utgraving på Elvejord i Lyngen (Ts 7212b). Her foretok Povl Simonsen i 1961 en arkeologisk utgraving. Ut fra de andre gjenstandene som ble funnet, må denne skjeen dateres til mellom 1610 og 1650.

Ved en annen utgraving på Vadsøya ble tre andre skjeer av type I (Ts 9376a I, II, IV) funnet sammen med krittpiper. Krittpipene vet man mye om når de ble laget ut fra hvordan de så ut. Disse skjeene stammer derfor mest sannsynlig fra 1600-tallet eller tidlig 1700-tall.

Det er trolig at skjeene ikke var blant det faste inventaret i boligen, men heller var en del av en personlig utrustning eller drakten. Hvem var det da som brukte skjeene? Det er kjent at spesielle skjevesker visstnok var forbeholdt menn. Dette kan indikere at skjeene var en del av en kontekst som handlet om menn og mat. Imidlertid er mange av skjeene tydelig slitt. Dette tyder på at skjeene ikke bare var til pynt, men hadde en praktisk bruk.

Både margebein, suppe og grøt er matretter som man kan spise med skje. Dette har imidlertid neppe vært mat som har vært forbeholdt menn. Av de skjeene man har funnet, finnes det også noen små ”barneskjeer”. Dette tyder på at skjeene ikke bare var forbeholdt voksne menn. Skjeene er nemlig brede og grunne. Kanskje har de vært bedre egnet til å røre rundt i gryte med enn å spise av?

Hornskjeene er forseggjorte gjenstander. De har derfor ikke bare hatt en praktisk bruk, men også kunnet symbolisere noe. Når husholdet satt sammen og laget mat eller spiste, var det nok flere skjeer som var fremme samtidig. Noen av dem var sikkert mer like enn andre. Kanskje kunne utseendet på dem vise hvem den som hadde laget den var og hvem som brukte den?

Du kan lese mer om skjeer i følgende hovedoppgave i arkeologi:

Vil du lese mer om samiske hornskjeer:Skandfer, M. 1997: Č oarvebasttet. Samiske hornskjeer fra middelalder til moderne tid. Stensilserie B nr. 47 Institutt for arkeologi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.