Handelsfolk og handelsvarer

Markedet

De som kom til markedet var gjensidig avhengig av hverandre. Folkegruppene bytta bort det de kunne produsere mer av enn de selv behøvde. Varene forteller også om kunnskapen og kulturen til menneskene som produserte dem.

På høstmarkedet handla fjellalmue med sjøalmue, og markedet blei gjerne referert til som et lappemarked. Markedet etter jul blei kalt kvenmarked. Hit kom profesjonelle handelsmenn fra Tornedalen.

Folk som bodde i fjordene og på øyene i Nord-Troms solgte eller bytta bort votter og lester, fisk, småvilt og slakt fra husholdet. Grena, som blei vevd på oppstadvev, var gjennom flere hundre år et viktig byttemiddel. Den blei brukt som både sengeteppe og lavvuduk. Før 1917 bytta sjøsamene også fisk mot mel fra pomorskutene. Melet bytta de fra seg eller solgte videre på markedet.

“Fjordfolket” forlot markedet med matvarer som kaffe, sukker og salt. De kjøpte også tobakk, tekstiler og kanskje litt luksus som et fint tørkle til kirkebruk. Renningstråd, hampetau, senetråd, skaller og fiskekroker kunne også være med i båten hjem.

Reindriftsamene solgte eller bytta fra seg reinkjøtt, skaller, sener, skinn og reinhår. Reinkjøtt blei etter hvert en meget viktig markedsvare. Allerede i 1758 blei det omsatt ca. 100 000 kg. reinkjøtt produsert av Enontekio samene.

De tomme pulkene blei lasta med matvarer som smør, mel og kaffe. De kjøpte også kofteklede, koftesølv, pynteband, tobakk, børser og andre jernvarer.

Handelsmenn fra Torneå og Tornedalen kom hovedsakelig for å kjøpe fisk. De solgte smedvarer, børser, vadmel, lerret, klede, tjære og smør. Kvensmøret var, i likhet med reinkjøttet, viktig for Tromsø by. I 1856 kjøpte handelsmennene 36 000 kg smør.

De norske handelsmennene kjøpte helst reinkjøtt, ryper og smør, og brakte med seg viktige matvarer som for eksempel kaffe, sukker, sirup, salt, mel og tran. Andre populære salgsartikler var tobakk, klær og tekstiler. Man kunne også kjøpe godterier, forundringspakker, lykkebrev og skillingsviser.

1800-tallet var markedets gullalder, og omsetninga økte fra år til år. I 1855 var samla omsetning for viktige markedsvarer; 54 000 kg sei, 18 000 kg mel, 36 000 kg smør, 3000 kg kaffe, 2400 kg sukker, 870 kg sirup og 320 kg tobakk.

Kilder:
Fossbakk,O.-B. 2000: Grunnbok til utstillinga Marked og Læstadius.
Hage, I. 1996: Skibotn Markedsplass. Fotefar mot Nord.
Hage, I. & T. Hauge 1985: Del 1 Skibotn Markedsplass – Perioden 1800-1940.