Disse fjærabuene i Birtavarre bevitner sjøsamisk byggeskikk og havfisketradisjoner fra 1800-tallet. Fjærabuene ble brukt til oppbevaring av matvarer, sjøbruksredskaper og fiskeutstyr. Mange av fjærabuene tilhørte gårder i Kåfjorddalen, og avstanden gjorde det praktisk med oppbevaringsmuligheter ved sjøen. Lokalbefolkningen drev hjemmefiske på Lyngenfjorden og deltok på sesongfiske i Lofoten og på Finnmark. Der byttet de fisk mot varer som rugmel og korn, som pomorene hadde brakt til Nord-Norge. Det var ikke uvanlig at de også tok med seg kaffe og andre godsaker. Varene som de brakte tilbake, ble oppbevart i fjærabuene til sledeføret gjorde det mulig å kjøre varene til gårds.

Dát návsttot Birtaváris čájehit mearrasámiid huksenvieruid ja mearrabivdoárbevieruid 1800-logu rájes. Návsttuid geavahedje vurkkodit borramuša, mearrabiergasiid ja guollebivdobiergasiid. Ollu návsttot gulle Gáivuonvákki dáluide, ja guhkes gaska dagahii ahte lei álki vurkkodit návsttuin mearragáttis. Báikkálaš olbmot ledje ruovttubivddus Ivguvuonas ja serve áigodatbivdui Lofuohtas ja Finnmárkkus. Doppe lonuhedje guoli gálvvuiguin dego rohkajáffuid ja gortniid, maid pomorat ledje buktán Davvi-Norgii. Lei maid dábálaš ahte pomorain ledje gáfet ja eará njálgosat mielde. Gálvvut maid bukte ruovttoluotta, vurkkodedje návsttuin dassážii go lei reahkasiivu ja sáhtte vuodjit gálvvuid dáluide.

 Nämät fieruapuurat Pirttavaarassa oon toisteita 1800-luvun merisaamelaisista rakenustavoista ja merifiskutradisuunista. Fieruapuurat käytethiin ruokatavaroitten, merityökaluitten ja fiskuvehkheitten säilyttämisheen. Monet näistä fieruapuurista kuuluthiin Kaivuonon vankan maanpruukhiin, ja ethäisyyen takia oli praktilista olla säilytyspaikkoja lähelä merta. Paikalinen väki harjoitti kotifiskua Yykeänvuonola ja osalistui sesonkifiskhuun Lufuutilla ja Finmarkussa. Sielä het vaihetethiin kallaa muihin tavaroihin, niin ko ruvisjauhhoon ja viljhaan, jokka pomorit olthiin tuonheet Pohjais-Norjhaan. Ei ollu harvinaista, ette het tuothiin mukana kans kaffia ja muita herkkuja. Tavarat jokka het tuothiin mukana, säilytethiin fieruapuurissa siihen saakka ko kelkkakeli teki maholiseksi tavaroitten kuljetuksen maanpruukile.

 These boathouses and sheds located in the intertidal zone in Birtavarre bear witness to the coastal Sámi building tradition and maritime fishing traditions from the 19th century. They were used for storing food, maritime equipment and fishing gear. Many of them belonged to farms in the Kåfjord valley and their proximity to the sea provided practical for storage by the shoreline. The local population engaged in inshore fishing in the Lyngenfjord and took part in the seasonal fishing in the Lofoten Islands and Finnmark, where they exchanged their catch for goods such as rye flour and grain, brought to Northern Norway by the Pomors. It was not uncommon for the local population to also trade for coffee and other delicacies. The goods they brought back were stored in these sheds until there was enough snow to transport them back to their farms by sled.