Buene ble bygd av laftet oldertømme med kryssnov, en av dem er i stavkonstruksjon og to av dem er en kombinasjon av disse to byggemåtene. I Kåfjord-området ble older mest brukt i hus og buer. Selv om bjørk ble ofte spart til brensel, har det ikke vært uvanlig å også lafte med bjørk. Older og bjørk ble brukt til å lafte særlig buer og naust. Mange våningshus ble laftet med furu. Båtene ble vanligvis trukket opp i fjæra. Noen få av buene er bygd i en kombinasjon av lafte- og stolpekonstruksjon. Taktroene er vanligvis i kløyvd og økset older. De står på en tørrmur av naturstein, og alle de eldre buene har gavlveggen vendt mot fjorden. Det eneste båtgammen som fortsatt står ligger mellom buene. Gammen er delvis gravd inn i bakken og reist av krumvokste bjørkesperrer. Slike gammer ble bygd helt til den andre verdenskrig.

The sheds were constructed using alder logs and a cross-notching technique. One kind of shed uses a post-and-beam construction while two of them use a combination of the two building techniques. In the Kåfjord area, alder was the most commonly used type of timber for houses and sheds. Although birch was often reserved for firewood, it was not unusual to also use it in notched log construction. Both alder and birch were used in the construction of sheds and boathouses, in particular. Many farmhouses were built using pine logs. Boats were typically hauled up onto the shore. A few of the sheds were built using a combination of notched-log and post-and-beam construction techniques. The roof sheathing was usually made of split and hewn alder. The buildings stand on a dry stone foundation and all the older sheds have their gable end facing the fjord. The only remaining “båtgamme” (boatshed) is located between the sheds. The boatshed is partially buried in the ground and built using twisted birch beams. Such boatsheds were constructed until World War Two. 

Návsttot ráhkaduvvojedje leaibemuoras mas ledje cehkkojonnurkkit, okta dain lea stáhpehuksehus ja guokte eará lea dán guovtti huksenvuogi ovttastus. Gáivuona guovllus geavahedje leaibbi dávjjimusat viesuide ja áittiide. Vaikko dávjá soahkemuoraid geavahedje boaldámuššan, de lei maid dábálaš ahte cehkko sogiiguin. Leaibbi ja soagi geavahedje erenoamážit áittiide ja návsttuide. Ollu viesuid lávejedje beahcemuorain ceahkkut. Fatnasat gessojuvvojedje dábálaččat fiervái. Moadde návstu leat ráhkaduvvon ceahkku- ja stoalpokonstrukšuvdna ovttastussan. Rohpefiellut leat dábálaččat leaibbis mii lea luddejuvvon ja ákšun ferkon. Dat leat ceggejuvvon luonddugeđggiin goike muvrra ala, ja buot boarrásat návsttuin leat hárjjit meara guvlui. Áidna fanasgoahti mii ain gávdno lea návsttuid gaskkas. Goahti lea belohahkii goivojuvvon eatnan sisa ja ceggejuvvon moalke soahkesparruiguin. Dákkár gođiid huksejedje gitta nuppi máilmmisoađi rádjai.

Puurat rakenethiin salvatusta leppähirrestä joissa oon ristinurkat. Yksi puurista oon sauvakonstruksuuni ja kaksi oon näitten kahen rakenustavan kombinasuuni. Kaivuonon alala leppää käytethiin enimäksheen taloissa ja puurissa. Vaikka koivua säästethiin ushein polttopuuksi, ei ole ollu tavatonta salvata kans koivula. Leppää ja koivua käytethiin eriliikaisesti puuritten ja naustitten salvaamisheen. Monta asumataloa salvathiin männylä. Venheet veethiin ylheensä fierualle. Jokku harvat puurat oon rakenettu salvaus- ja tolppakonstruksuunin kombinasuuninna. Ponttilauat oon tavalisesti tehty pilkotusta ja kirvheelä muokatusta lepästä. Net seisothaan luononkivestä tehtylä kuivamuurila, ja kaikila vanhemilla puurila oon päätyseinä kohti vuonoa. Ainua jäljelä olleeva venheenkota seissoo puuroitten välissä. Kota oon osittain kaivettu maahan ja pystytetty vinoila koivusta tehtyilä kattotoolila. Tämmöisiä kotia rakenethiin kiini toisen mailmansothaan asti