‘Så kom dem og stjal hesjestrengan våres’ – Folkeminne og fordommer om romani i Nord-Troms

‘Så kom dem og stjal hesjestrengan våres’ ser på folkeminne og fordommer om romani/tater i Nord-Troms, og forteller om det nasjonale minoritetsfolkets 500-år lange historie i Norge.

I Nord-Troms museums samlinger finnes det lite dokumentasjon av romani/taterfolk, eller reisende. Det er rart; for enda lever mange som husker at romanifolk/tatere reiste rundt årlig, og noen hadde besøkshjem i regionen. Hvor ble det av romani/tatere i bygdebøker og  lokalhistorie? 

«En historiker satte seg fore å lage en utstilling om romanifolk/tatere i Nord-Troms. Hun søkte i arkiv og magasin, i bøker, bilder og artikler – men ingenting var å finne.

I fortvilelsen klagde historikeren sin nød til kjæresten. Han var snekker, og snekkeren hadde en kollega, og da kollegaen fikk høre historikerens klage, sa han:

Åja, ja, halve slekta mi er jo tater.» 

Spennet mellom folkeminnet og offentlig forvaltning er av og til stort. I 2020 registrerte Ingvild Larsen bosteder og fortellinger tilknyttet reisende i Nordland, Troms og Finnmark. Over 20 plasser ble registrert i Nord-Troms. Befolkningen her fortalte om reisende familier og enkeltpersoner de husket, om handel og vennskap og om fordommer.  I denne utstillinga løfter vi fram folkeminnet om romanifolk/tatere i Nord-Troms og utforsker årsakene til usynliggjøringen av reisende.