Prosjekter

I samarbeid Lyngen kommune og Gamsletts venneforening bygger museet naust på Gamslett fiskarbondegård. Naustet er en rekonstruksjon av naust som tidligere har vært vanlig i området – et stavlinenaust med laftede røst. Byggingen skal foregå med tradisjonelle materialer og verktøy.

Prosjektet skal bidra til å fremme og videreføre regionale byggeskikker og overføring av tradisjonskunnskap, fremme kunnskap om fiskeri og kystkultur samt forbedre formidlingsmulighetene på anlegget. 

Prosjektet har som mål å etablere et sterkere forskningsnettverk mellom museene i Troms og Finnmark fylke. Prosjektet er finansiert av Kulturdirektoratets museumsprogram Forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur, og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Nord-Troms museums delprosjekt i Dutkan Davvin har fått tittelen Mangfold i museumssamling. Identifisering, metoder og formidling av kulturelt mangfold i Nord-Troms museums samling. Les mer om prosjektet: Dutkan Davvin | Alta Museum

Prosjektet «Samlingenes mange stemmer» har som formålet å skape museumssamlinger og tilhørende fortellinger som representerer en mangfoldig befolkning. Prosjektet er delt opp i tematiske arbeidsgrupper. Nord-Troms museum er med i arbeidsgruppen for «Revitalisering av eksisterende samlinger».

Mangfoldsnettverket er et nasjonalt fagnettverk som har til formål å styrke arbeidet med minoriteter og kulturelt mangfold i det norske museumslandskapet gjennom å skape møteplasser, utveksle erfaringer og gjennomføre prosjekter. Prosjektet er støttet av Kulturdirektoratet gjennom museumsprogrammet «Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft». Les mer om Mangfoldsnettverket her:  Nettverket for mangfold og minoriteter (oslomuseum.no)

Pilotprosjektet «Privatarkiv i museer i Troms» startet opp i 2020. Nord-Troms museum fikk tildelt midler fra Arkivverket for å samordne privatarkiver i Troms-regionen og sette i gang arbeidet med en regional bevaringsplan. I løpet av piloten ble privatarkivbestanden kartlagt og analysert. Et arkivfaglig nettverk ble også opprettet.

I 2021 overtok Troms fylkesbibliotek planprosjektet og fikk utviklingsmidler fra Arkivverket til et toårig utviklingstiltak «Bevaring og samhandlingsplan for privatarkiv i Troms og på Svalbard». Nettverket har utarbeidet en bevarings- og utviklingsplan 2024-2030. Arbeidet med samhandlingsplanen fortsetter i 2024.

Sommeren 2022 begynte taket på naustet på Maursund gård å lekke i forbindelse med store nedbørsmengder. Til tross for akutte bergingsforsøk, ble taket skadet ytterligere. Prosjektet omfatter reparasjon av taket for å sikre museumssamlingen. Naustet inneholder en verdifulle og verneverdige gjenstander og 9 fartøy. Båtsamlinga viser en stor del av den nordiske klinkbåtbyggertradisjonen som UNESCO har anerkjent som en del av verdens levende kulturarv.

Samlingen på Maursund er verdifull også i den forstand at Finnmark og Nord-Troms ble brent under krigen. I denne delen av landet finnes det få materielle kulturminner før andre verdenskrig. I tillegg kan flere av båter og gjenstander knyttes til den samiske og kvenske kulturarven.

I april 2021 startet et forprosjekt for å revitalisere Fotefar mot nord og sikre videre drift. Forprosjektet drives fra Nordland Fylkeskommune, og har en arbeidsgruppe og en styringsgruppe med medlemmer fra de involverte fylkeskommunene og Sametinget.

I samarbeid med Nordreisa, Kåfjord og Storfjord kommune deltar Nord-Troms museum i pilotprosjekt for å revitalisere tre fotefar; Kuivakoski/Tørfoss kvengård i Nordreisa, og fjærbuene i Kåfjord kommune, og Markedsplassen i Skibotn i Storfjord kommune.

Fotefar mot nord er et formidlings- og tilretteleggingsprosjekt av kulturminner som ble påbegynt i 1992. Fotefar er en veiviser til 10 000 år med historie i Nord-Norge og Namdalen i Nord-Trøndelag. Om Fotefar mot nord – Fotefar mot nord (wordpress.com)

Prosjektet utviklet en utstilling om romani/tater i Nord-Troms basert på Ingvild Larsens registrering av oppholdssteder og historier knyttet til romani/tatere i deler av Nordland og Troms. Blant historiene fra informanter fant vi både skadelige stereotyper og overaskende fortellinger om gjestevennskap og slektskap mellom fastboende kvener og finsktalende romani/tater. I forbindelse med prosjektet har museet utviklet digitale produkter som kan brukes i formidling og undervisning.

Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Kulturrådet.

Restaureringsprosjektets mål er å sette i stand byggene på Holmenes gård, ved bruk av tradisjonelle håndverkskunnskaper. Verktøyet og materialemnene skal være egenproduserte og tidsriktige. Sentralt står smedhåndverket som en del av bygningsvern. Prosjektet skal også bidra til å skape økt interesse for tradisjonshåndverk som levevei.

Se filmen Fra skog til materialer – restaurering av Holmenes gård. Filmen viser veien fra skog til ulike materialer som blir brukt til restaurering av gården.

Prosjektet er støttet av Sámediggi – Sametinget.

Flerårig prosjekt med fokus på registreringer av kulturminner og historie på Årøyholmen i 2019-2020. Prosjektet skal gjennomføre registrering av samiske bosetninger på Årøyholmen, samt skilting av Årøyholmens historie, i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd. I 2021 ble tilstanden og potensialet for restaurering av stående bygninger på vurdert. 

Prosjektet var i samarbeid med Sametinget, Senter for nordlige folk og Troms og Finnmark fylkeskommune.

2019–2021 jobbet Mangfoldsnettverket med fellesprosjektet «Uenighetsfellesskapet». Begrepet utfordrer idealet om at alle må være enige, og ser heller på uenighet og konflikt som noe verdifullt, så lenge vi er enige om spillereglene. Med uenighetsfelleskap som tematisk overbygning har 11 ulike museer utforsket museene som arenaer for meningsbrytning.

Prosjektet er støttet av Norsk kulturråds samfunnsrolleprogram. Samarbeidspartnere: Museumsforbundet, Perspektivet Museum, Varanger Museum, Anno Museum; Glomdalsmuseet, Kulturhistorisk Museum – UIO, Museet Midt, Museene i Akershus (MIA); Linderud gård, Oslo Museum; Interkulturelt Museum, Randsfjordmuseet, Museene i Sogn og Fjordane (MISF), Nasjonalmuseet, Nord-Troms Museum.

Les mer: Uenighetsfellesskapet (oslomuseum.no)

I 2020 var det 150 år siden Anders Larsen ble født i Innervika i Kvænangen. I denne forbindelse opprettet NTRM, Seglvik Vel og Nord-Troms friluftsråd en kultursti fra Silvetnjárga/Seglvik til Luokta/Innervika. Kulturstien er 2,5-km lang og ender ved tuftene til redaktør og forfatter Anders Larsens fødested. Langs stien formidles det kulturminner og kulturhistorie med vekt på Anders Larsen og hans forfatterskap, som i stor grad er inspirert av forholdene i hjemkommunen Kvænangen.

Prosjektet er støttet av Sametinget. 

I 1966 fant Edith Nilsen en jernøks i nypløyd potetåker på gården Nyvoll i Manndalen. Gården er en av tidligste bebodde gårdene i bygda. Øksa ble sendt til Tromsø museum, der den befinner seg i dag. Det viste seg å være en såkalt «kvenøks», brukt i finsk, svensk og norsk tradisjonshåndverk allerede fra middelalderen. I 2020 ønsket Kåfjord kvenforening en kopi av øksa, laget med tradisjonell smiing som arbeidsmetode. Nord-Troms museum utførte arbeidet.

Nord-Troms museum ønsket også å sette øksefunnet i en historisk og samfunnsmessig kontekst. Les rapport Kvenøks.

Prosjektet er støttet av Troms og Finnmark fylkeskommune. 

Under forarbeidene til opprettelsen av Navitdalen og Kvænangsbotn landskapsverneområder, ble det gjennomført en enkel kartlegging av kulturminner i områdene. En viktig del av formålet med verneområdene handler om å ta vare på kulturminner. Fortsatt er det store områder som ikke er kartlagt hvor det er stor sannsynlighet for at det finnes flere kulturminner.

I samarbeid med Navitdalen og Kvænangsbotn landskapsvernområde har museet det faglige ansvaret for registrering av samiske og kvenske kulturminner i området.

I 2019 gjennomførte Nord-Troms museum prosjektet «rollespill om fornorskning av samer og kvener i Nord-Troms».

Formålet til prosjektet er å formidle områdets språk, historie og kultur til yngre generasjoner. Barn og ungdom som vokser opp i regionen i dag, skal kunne forstå hvorfor kvenenes og samenes situasjon er blitt slik den er. Ved å kjenne sine forfedres historie, kan de ta kunnskapen videre i møtet med andre minoriteter.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nord-Troms museum, Halti kvenkultursenter og Senter for nordlige folk, og støttet av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.

I 2010 gjennomførte Nord-Troms Museum kulturminneregistrering og studie av intervjumateriale i Reisadalen som er et forprosjekt. Forprosjektet la grunnlag for å velge ut områder i hoved- og sidedalfører i Nordreisa for totalregistreringer. Hovedfokus har vært på samiske kulturminner og målet for prosjektet som helhet er å øke kunnskapen om samiske kulturmiljøer og relasjoner med andre folkegrupper, spesielt den kvenske. Gjennom prosjektet ønsker vi å belyse bruken av utmarka, herunder arbeidsfordeling mellom menn og kvinner.

Les rapport fra prosjektet.

Restaurering av hovedbygningen på Maursund gård. Målet er å få praktbygningen tilbake til mest mulig original stand. Portalens utsmykning har vært malt i rødt, og minst to forskjellige grønnfarger i ulike perioder. Flotte utskjæringer i treverket har ligget under tykke malingslag. Når malingen er fjernet fra alle detaljene og påført ny grønnmaling skal bitene på plass igjen på portalen.

Finansiert av Riksantikvaren.