Naust i laft- og stavlinekonstruksjon 2023-2025

I samarbeid med Lyngen kommune og «Gamsletts venner» bygger Nord-Troms museum et tradisjonelt naust. Denne nausttypen, med laftede røst og reisverk i stavline har tidligere vært vanlig i området. Byggingen foregår med tradisjonelle materialer, metoder og verktøy, og prosjektet bidrar derfor til å fremme og videreføre regionale byggeskikker, samt overføre tradisjonskunnskap til kommende generasjoner. Tradisjonshåndverk med tradisjonelle verktøy, lokale materialer og tradisjonell arbeidsforståelse er knyttet til ivaretakelse av natur- og kulturarv, og i tråd med bærekraftsmål for museet.

Prosjektet bidrar også til å fremme kunnskap om fiskeri og kystkultur og gir muligheter for bredere formidling av fiskerbondens liv på museets anlegg Gamslett fiskarbondegård i Lyngen. I museumsmeldingen «Tillit, ting og tid» 2020-2021 blir viktigheten av å løfte fram ulike deler av landets maritime historie løftet fram. Å fremheve betydningen av Norge som kystnasjon er viktig for å utfylle og balansere landets historie. Fiske og havbruk, med tilhørende bygninger, redskaper og båter, har til alle tider vært viktig for bosetning i Nord-Troms, og er i dag en del av en rik og viktig kulturarv. For Nord-Troms museum er fiskerbonden sentral i fortellingen om næringsutøvelse og levesett knyttet til havet. Fiskerbondekulturen var utbredt som leveform i Nord-Troms frem til 1950-tallet. Folk livnærte seg av naturressursene som var tilgjengelige til ulike tider på året. Det vanligste i vår region var en kombinasjon av fiske, jordbruk og høsting av ulike utmarksressurser.

 

Naustbygget

Vi har tatt utgangspunkt i et naust på Langnes i Kåfjord kommune. Naustet er restaurert av Nils Samuelsen på 2000-tallet og automatisk fredet som samisk kulturminne. Naustet på Langnes er oppført i bjørk, men har også innslag av older og furu. Bygget er 4 x 8 meter, i stavlinekonstruksjon med laft i gavlene fra øvre syll til mønsås. Det er en sperrebukk i midten av bygget og en rekke skråband i vegg og tak. Naustet har tidligere hatt et lite vindu. Taket er dekket med tro av bjørk, ris og torvbelagt. I bordkledningen er halvkløyvinger tilhugget av bjørk og older. Som dette naustet, skal også nye naustet stå på steiner og har skrånende stein- og jordgulv innvendig. Syllstokkene følger terrenget og takvinkelen på torvtak er mellom 27 og 33 grader. Naustene har to dører mot sjøen – festet med håndsmidde hengsler.

Naustet bygges på museets anlegg i Kåfjord, Holmenes sjøsamiske gård. Her har vi ressurser, arealer, lokaler og verktøy til å utføre prosessen. Arbeidet startet i 2023. Laft og byggematerialer fraktes så til Gamslett fiskerbondegård på Svensby i Lyngen for oppsett høsten 2025.

 

 

Tradisjonshandverk og verktøy

Byggearbeidet utføres med håndverktøy som sag, økser, navere og tappjern. Dette er tradisjonsverktøy som håndverkere har brukt i området i tidligere tider. Verktøyene som brukes i prosjektet er laget for hånd av museets handverker etter tradisjonelle metoder. Skaftene er tilhugget med øks og kniv av lokalt trevirke og økse- og knivbladene laget i smia. 

Nord-Troms museum gjennomført i 2021 et prosjekt om rekonstruksjon av et løsfunn fra Kåfjord – en kvenøks fra 1700- tallet. Museets smed har i ettertid laget flere økser av samme type og bruker kvenøksa i hogst og sletting av trevirke. I arbeidet med naustet har vi dokumentert øksa i bruk, samt huggeteknikk og verktøyspor. Dette bidrar til å øke og videreføre kunnskap om både øksa, bruken av den og tradisjonelle byggeteknikker som er i ferd med å forsvinne.

 

 

Bygging med bjørk

Kunnskap om tre og kriterier for utvelgelse av trevirket er viktige i tradisjonsbåren materialforståelse. Bjørk har vært et tilgjengelig og viktig materiale for folk i nord, og er det mest brukte treslaget i våre områder. Bjørka er smidig og sterk, og gir ikke fra seg lukt eller smak. Bjørka ble felt lokalt og tilhugget til byggemateriale. Bruk av bjørk som byggemateriale kan dokumenteres langt tilbake i tid. Nord-Troms museum har flere bygninger i samlingen som er av bjørk, men også innslag av older har vært vanlig- særlig i buer, sjåer, naust og fjøs. I dette prosjektet brukes kun bjørk som byggemateriale, både til konstruksjon, lafting og skjeltring. Materialet hentes ut av skogen, barkes og hugges til, før lafting og byggingen starter.

 

 

Smedarbeid

Museet har formidlet smedkultur og smiing i en årrekke gjennom prosjekter og kurs, og har god erfaring med å bruke smedhåndverket i bygningsvern. Under bygging av naustet vil det være nødvendig med spiker, beslag, hengsler og torvhold som tradisjonelt ble smidd i jern, samt vedlikehold av det tradisjonelle verktøyet som brukes. Smedarbeidet skal utføres på byggeplassen på Gamslett, i samarbeid og samhandling med bygningshåndverkere.

Det er sentralt for prosjektet at alt arbeidet gjøres etter tradisjonelle metoder med tradisjonelt verktøy. Blant annet er belgen til smia laget etter en eldre modeller. Vi tok utgangspunkt i en belg fra ytre Bakkemo gård i Kåfjord – laget rundt 1908 og dokumentert av Norsk folkemuseum i 1948. Avlstein vil hentes i klebersteinsforekomster i nærområdet, og smia på Gamslett bygges opp med naturstein og avlstein.

 

Belgseminar

I mai 2024 arrangerte Nord-Troms og Midt-Troms museum samling for tradisjonshåndverkere om belg til smia i Sundlia på Bardufoss under ledelse av «Smeden på Heden» Matias Helje. Det ble holdt miniseminar om Seppolasmedene i Nord-Troms, om produksjon av belg og om belger og smier i Midt-Troms regionen. Det var også åpent for publikum i verkstedene og en utstilling av belger fra MTMUs samling.

 

 

 

 

 

Kunnskapsoverføring om tradisjonshåndverk

Et viktig mål for prosjektet er overlevering av tradisjonskunnskaper i forbindelse med håndverkstradisjoner. Vi ønsker å sikre at tradisjonskunnskapene kan overleveres fra en generasjons håndverkere til den neste. Det er særdeles viktig med kunnskapsoverføring av tradisjonskunnskap -og håndverk om lokale byggeskikker i Nord-Troms. Det er svært få utøvere av denne kunnskapen i regionen, og tiden er i ferd med å renne ut for overlevering. For museet er overleveringen og dokumentasjon et viktig element i prosjektet. For å ivareta lokale byggeskikker, materialforståelse og bruk vil vi engasjere Nils Samuelsen fra Kåfjord som mentor i byggeprosjektet. Han er en av få som har kompetanse og lang erfaring med oppsett av bygg i bjørk og older. Dette er særdeles viktig for å sikre kunnskapsoverføring til håndverkere og museer som utøver restaurering og bygningsvern, slik at tradisjoner og materialforståelse ikke går tapt. I tillegg til Nils Samuelsen som lokal kunnskapsbærer er vi i dialog med Norsk håndverksinstitutt, RiddoDuottarMuseat og Midt -Troms museum om samarbeid og kontakt med tradisjonsbærere som kan bidra i prosjektet for å mer utfyllende og varierte kunnskaper.

 

Formidling til skoleelever

Skoleklasser grunnskolene i Kåfjord og Storfjord har besøkt prosjektet og deltatt i aktivitet innen tradisjonshandverk, bygningsvern, kulturhistorie og bærekraftig utvikling. Det samme har Nord-Troms videregeånde med linje for Naturbruk og Fiske og fangst gjort. Tradisjonshandverk og kunnskap om hvordan vi på best mulig måte kan ta vare på og gjenbruke ressurser i lokalmiljøet er et viktig bidrag til et bærekraftig samfunn. Prosjektet underbygger Læreplanverkets tverrfaglige tema bærekraftig utvikling, samt kompetansemål i samfunnsfag og kunst og handverk.

 

Prosjektet er finansiert av

Kulturdirektoratet, Lyngen kommune og Fiskarlaget.