I anledning den internasjonale kvinnedagen har vi i våre sosiale medier løftet frem sterke kvinneskikkelser fra regionen. Her er en samlepost om disse.
Hanna Rivertz(bak til venstre) (1861-1941).
Født og oppvokst på Karnes med pikenavnet Oxaas. Hun var involvert i det kulturelle livet i Lyngen og var blant annet med på å stifte sanitetsforening, startet kor og var leder av kvinneforeningen.
Hun var og leder av en kampanje for å samle inn penger til nytt orgel til kirken i Lyngen og fikk i løpet av en ti-års periode samlet inn 3000 kroner, en stor sum i en fattig landsdel på den tiden.
Annie Giæver (1882 – 1956) fra Havnnes i Nordreisa var en foregangskvinne på mange områder, blant annet som et av de første kvinnelige styremedlemmene i en norsk bank. For ettertiden er hun trolig mest kjent som fotografen som gjennom over 50 aktive år skapte en unik dokumentasjon av sin samtid. På Havnnes Handelssted kan du besøke en utstilling basert på fotografiene og lære mer om Annie og hennes virke.
Christiane Magdalena Thomasdatter (1840-1884) var den første utdannete jordmoren i Kvænangen og den gang Kvænangens eneste kvalifiserte helsearbeider. Hun begynte sitt virke i 1864 etter å ha fullført ett år på Bergen jordmorskole, og hun ble ved sin post til hun døde av barselfeber i 1884. Hun virket i et stort og tilnærmet veiløst samfunn hvor nesten all ferdsel gikk til havs, sommer som vinter, og vant sambygdingenes tillit og respekt.
Karine Pedersen(1867-1940) fra Storfjord(til venstre på bildet) var utdannet lærerinne og var i mange år lærer og underviste både i Lyngsdalen, på Storeng og i Skibotn. Hun var lokalpolitisk aktiv og var medlem av Lyngen Herredsstyre på 1920-tallet. Hun er kanskje mest kjent for at hun eide og drev hotellet i Skibotn, som var viktig for markedsaktiviteten. Hun var kjent for å være streng og kun hotellets gjester, spesielt de fra byene fikk servering i spisesalen. Almuen-det vil si alle andre, var nødt å være fornøyd med kafeen i første etasje.
Ane Marie Myrvoll(1883-1967) fra Kåfjorddalen var samisk og var kjent som en barmhjertig og gudfryktig dame. Hun var en kjent «æloidvækkehæddje» eller dyrehjelper og var for mange det nærmeste man hadde dyrlege i distriktene. Hun var også hjelpekone og i følge henne selv hadde hun tatt i mot minst 400 barn. Hun var selvoppofrende og var kjent for alltid å komme og hjelpe, tross sine egne barn eller dårlige helse. Hun var kjent som en som kunne blant annet lese og stoppe blod og var en kunnskapsrik kvinne med mye respekt blant lokalbefolkningen.
