Foto: SNL.no

Dokumentar «De reddet hans liv»-om Jan Baalsruds hjelpere

 

Våren 1943 utspant det seg svært dramatiske hendelser i Nord-Troms. Menn og kvinner satte sine egne liv i fare for å hjelpe sersjant Jan Baalsrud, i hans flukt fra tyskerne til friheten i Sverige.

 

Jan Baalsrud fra Kolbotn var en av 12 soldater som hadde fått spesialopplæring i England, i hemmelig innsats mot den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Baalsrud var sersjant i Kompani Linge. Med fiskeskøyta Brattholm ankom han med tre andre fra kompaniet, samt 8 andre mannskap tilhørende Shetlandsgjengen til Toftefjorden på Rebbenesøy. Målet for Lingegruppen var å opprette sabotasjegrupper og utføre sabotasje. Særlig var flyplasstårnet på Bardufoss et ønsket mål for sabotasje. Oppdraget hadde kodenavn MARTIN RED.

29.mars ankret de opp i Toftefjorden, og prøvde få kontakt med en pålitelig handelsmann de kjente til fra før. Det viste seg at han var død, og den nye handelsmannen meldte dem til lensmannen som kontaktet tyske offiserer.

  1. mars ble mannskapet på Brattholm overrasket av et tysk krigsskip. De evakuerte båten samtidig som de sprengte åtte tonn med eksplosiver. Tyskerne skjøt etter dem og en mann ble skutt og drept. En annen døde av skuddskader. En tredje døde under tortur. Åtte ble tatt til fange, forhørt og torturert før de ble henrettet av tyskerne. Den tolvte mannen seg unna; Jan Baalsrud.

Etter en strabasiøs flukt over fjell, og med svømmeturer over fjorder, kom han snøblind og halvt ihjelfrosset til Furuflaten. Lokalbefolkningen hadde hjulpet han underveis, og herfra var han totalt avhengig av hjelp for å komme videre. Baalsrud ble fraktet over Lyngenfjorden, opp på Nordnesfjellet og opp til en berghule øverst i Manndalen. Et forrykende uvær underveis gjorde dette særlig vanskelig. Koldbrann etter frostskader medførte at han måtte skjære dødt kjøtt av egne tær for å hindre spredning. I hula i Manndalen lå han fra 10.- 27 mai, i påvente av at hjelperne fikk ordnet skyss med reindriftssamer for å ta han over grensa til Sverige. Den 1. juni ble han fraktet over til friheten i Sverige, etter to måneder på flukt.

Etter sykehusopphold i Sverige dro Baalsrud til England og jobbet som våpeninstruktør resten av krigen. Han engasjerte seg senere for å bedre forhold for krigsinvalide. I 1960 flyttet han til Tenerife. Klimaet der var bedre for hans helsetilstand etter følgene av den dramatiske flukten.

I 1955 ble historien om hans flukt kjent gjennom boka We die alone, av David Howarth. Samme år utgis den på norsk og filmet under tittelen Ni liv i 1957.

Baalsrud var svært takknemlig hele livet for innsatsen til alle menneskene som hjalp han under flukten til Sverige. Over 60 mennesker fra flere bygder var direkte involvert i arbeidet med å holde han i live og få han over grensa. Om deres innsats hadde blitt oppdaget, ville det fått katastrofale følger for bygdesamfunn i Nord-Troms.

I 1988 ga Åsmund Bjørn ut dokumentaren De reddet hans liv. Jan Baalsrud så filmen på TV to dager før han døde 30. desember 1988. Hans kommentar om de som hjalp han, var -De var gode nordmenn.

Baalsrud ønsket selv at hans aske skulle begraves i Manndalen etter hans død. I dag finner vi hans siste hvilested på Sandeng kirkegård, sammen med Aslak Fossvoll som var sentral i hans flukt til Sverige. På hans gravsten er det hengt opp et minnebånd med teksten

Jan Baalsrud og hans medhjelpere

Takk for innsatsen og kampen for et fritt Norge!

 

Dokumentaren De reddet hans liv er nå tilgjengelig på Nord-Troms museums youtubekanal tekstet på norsk og engelsk.