Kvinnenes arbeid

Det var stor forskjell på manns- og kvinnearbeid. Kvinnene hadde hovedansvaret for drifta på gården. De tok seg av barn, fjøsstell, matlaging og husflid.

Kvinnene på gården
Komager

Veving av komagbånd på grindvev i Skardalen. Komagbånd ble vevd helt ut på 1950-tallet, og vevinga av band har fått ny oppsving etter at Lyngen-kofta er blitt restaurert og tatt i bruk igjen.Veving av komagbånd på grindvev i Skardalen. Komagbånd ble vevd helt ut på 1950-tallet, og vevinga av band har fått ny oppsving etter at Lyngen-kofta er blitt restaurert og tatt i bruk igjen.

Kvinnene reparerte, strikka og sydde alt av klær til folk på gården. De vevde også stoff til klær og sengetøy, både av ull og bomull. Gjenbruk var en selvfølge. Utstyr og klær ble tatt vare på og reparert. Det som ble laga, hadde god kvalitet, for det var ment å vare lenge.

Kvinnene produserte også varer til Skibotnmarkedet. Før markedstid måtte barn og voksne strikke, sy og veve grener. Greneveving var en viktig del av kombinasjonsdrifta, og grena var et verdifullt byttemiddel. Bærplukking var også en god binæring, og tyttebær ble solgt til lokale handelsmenn og til lokalbåter.

Komager ble sydd av skinn av okse, ku eller sel. Bjoringene var sydd av saue- eller reinskinn. Man brukte også å reparere komagene med selskinn. Tørka sennegress ble brukt i komager og skaller som varmeinnlegg, og også som fyll i madrasser. Skinn til skaller og reinhår til madrasser ble bytta fra fjellsamene mot votter, grener eller andre varer som de trengte. Det var god kontakt mellom fjellsamene og sjøsamene. Komager var vanlig skotøy for hele familien.

Både sau og kyr ble melka for 100 år siden. Fra dyra på gården ble det laga mange forskjellige produkter. Fra ku- og geitmelka ble det laga rømmekolle, ost og smør. Om sommeren ble melk samla i store tønner til surning. Dette var en god tørstedrikk til slåttearbeidet. Syregressmelk var en annen drikk som besto av syregress, melk og bær, gjerne tyttebær eller krøkebær.

Gården var selvforsynt med kjøtt fra høstslaktinga og fra jakt og fangst. Kjøttet ble salta, tørka eller røkt. Ferskt kjøtt ble bare brukt i slaktetida. Det aller meste av dyret ble tatt vare på, også blod, innmat og hoder.

Komager

Av blodet ble det laga blodpølser, blodpannekaker og blodklubb. Hjerter, nyrer og lunger ble også videre bearbeidet eller også brukt direkte. Hodene ble salta og tørka og brukt i supper.

Nise, kobbe og småkval var også en del av husholdninga, og her ble også kjøtt og spekk utnytta på beste måte.

Supper av både kjøtt og fisk var dagligdags kost, ofte kokt på basis av byggmel. Grøt og suppe ble kokt på rugmel. Melkesuppe med sauetalg var en rett, sildegrynssuppe en annen. Grøt og kleppmelk var dagligdags mat.

Om sommeren kokte man ferskfisk, om så midt på natta, når hele familien var samla. Mye av fisken ble speka, salta og noe også røkt. Surfisk var også vanlig kost for 100 år siden, og ble kokt når det ikke var fersk fisk å få. Av rogn ble det laga rognbollsuppe og rognkaker. Retter av fersk laks, kveite, steinbit og hyse var regnet som delikatesser.

Smørdaller
Smørdaller og kjerne til avkjøling i bekken, den tidens kjøleskap. Foto: Anna grostøl 1949.

Kvinnene og barna hadde ansvaret for baking av brød, flatbrød og lefser. Brøddeig ble satt i store deigtrau, og de bakte opp til 20 brød av gangen. Noe som het vannkaker eller melkaker ble også mye brukt i Lyngen. Bær fra utmarka ble plukka og brukt til syltetøy, dessert og saft, og også plukka som salgs- og byttevare til markeder.

Poteter var en viktig del av husholdninga og var basis til kjøtt og fiskeretter. Til dessert kunne det være bær, rabarbra og syregressuppe. En anna type dessert var kokt lever blanda med tyttebær og var regna som en delikatesse etter fiskemåltidet.

Det hendte at man fikk så lite fisk at det ikke var nok til middagsmat. Poteten ble da hovedrett. Man kokte tørka torskehoder sammen med potetene for å gi smak til potetene.

Det var også vanlig å la sauetalg koke litt, fylle det i en sauemage og henge det opp for tørking. Så skar man biter av det og stekte det i panna for å gi smak til potetene. Dettte kaltes ”buđetbáinna”.

Klesvasken foregikk ved brønnen sommerstid. Klærne ble kokt i en bryggepanne på grua og vaska på brett i stampen. Kvinnene laga også barkelaug til bearbeiding av skinn og fiskeredskaper.

Også såpekoking og plantefarging av garn foregikk her. Såpe ble kokt av dyretalg og bein sammen med lut som var laga av bjørkeaske, i store bryggepanner på grua ved brønnen. Etter flere timers koking, ble såpa avkjølt slik at den stivna, og delt opp i passende stykker. Istedenfor lut, som var veldig tidkrevende å lage, ble kaustikksoda mer og mer vanlig på 1900-tallet.