Skibotn

Funnbeskrivelse

Ts 7337 er en spydspiss av jern. Falen har rombisk tverrsnitt. Den nedre delen er helt fasettert og ca. 12.5 cm. Nedenfor overgang fal/blad står en stift på tvers. Bladet har midtribbe, men er ellers så forrustet at nærmere beskrivelse er umulig. Også nedre del av falen er skadet av rust.

Funnet er beskrevet i Thorleif Sjøvold The Iron Age settelment of Arctic Norway: A study in expansion of the Iron Age culture within the Arctic circle. Sjøvold skriver at spydet til sammen er 30 cm langt. Spydet er av en slank type med klart markerte rigger langs midten av bladet. Spydet kan muligens klassifiseres som type K jamfør Jan Petersen 1919, figur 21, men Sjøvold er ikke sikker på denne klassifiseringen.

Sjøvold mener at spydet trolig kan dateres til vikingtid og mest sannsynlig siste del av perioden, det vil si det 900-tallet.

Hvordan funnet ble avdekket

I 1964 ga lærerskoleelev Per Liseth jernspydet til Tromsø Museum. Dette ble funnet ved idrettsplassen i Skibotn ca. 20-40 cm ned i sandjorda.

I et brev til Liseth beskriver Povl Simonsen jernspydet som en sjeldenhet og daterer det til vikingtid. Videre skriver Simonsen:

”Av spor etter Nordmenns ferden i Lyngen så tidlig har vi kun meget lite, nemlig noen fatterslige graver på Elvejord, en sølvskatt på Pollen, samt selve stedsnavnene Lyngen og Koppangen. Fra middelalderen har vi ingen spor lenger inn enn Årøybukt. Når vi da nå får bevis for norsk besøk i fjordens indre del, er det nok ikke tilfeldig, at det blir ved markedsstedet. Her er det eldgamle møtested mellom de norske og fjordens egne folk, samenes forfedre.”

Generelle arkeologiske opplysninger om jernspyd

I yngre jernalder besto våpnene til en godt utrustet kriger av et spyd, et sverd og/eller ei øks. I eldre jernalder var sverdene gjerne korte og med en egg og var stikkvåpen. I yngre jernalder blir sverdene lengre og har trolig vært holdt med to hender. Sverdet ble da brukt som et huggvåpen med større radius enn det de korte, eldre stikksverdene hadde.

I de middelalderske lovene kan man lese om hvilken utrustning frie og fullmyndige menn skulle ha. En slik mann skulle stille med ei bredøks eller sverd, spyd og skjold. Man regner med at øksa var det billigste våpenet å skaffe seg, deretter fulgte spydet og til sist sverdet.

Arkeologer har sett nærmere på sammensetningen av våpen i graver. Disse undersøkelsene viser at det er regionale forskjeller. I noen områder er det overvekt av sverd i forhold til økser, andre steder motsatt. Dette kan henge sammen med regionale variasjoner i forhold til rikdom og odelsjord.

Spydet fra Skibotn er et løsfunn. Det er derfor ikke mulig å si noe mer om konteksten til funnet; om det stammer fra ei ødelagt grav eller er tilfeldig mistet/gravd ned.