Tørfoss kvengård | Kuivakoski

Tørfoss kvengård er Nord-Troms museums hovedanlegg i Nordreisa kommune. Gården ligger i Reisadalen.
Om gårdsanlegget
Gården Tørfoss ble ryddet på 1750-tallet og vitner om den kvenske bosetningshistorien i Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet.
Selve gården består av våningshus, bårstue, røykbadstu og driftsbygning samt tre buer; kjøttbu, oste- og klesbu og redskapsbu. Røykbadstua er bygd etter den finske skikken i lafta tømmer, og er etter gammel tradisjon plassert i god avstand fra de andre husene på grunn av brannfaren. Våningshuset på Tørfoss er bygd i 1931, mens ei av buene trolig stammer fra den første bosettingen på gården på 1700-tallet.
Våningshuset på Tørfoss fremstår med innredning fra mellomkrigstiden, mens røykbadstue og buer vitner om hvordan gården kan ha sett ut på 1700-tallet. Det er flere typiske kvenske arkitektoniske elementer på Tørfoss. For eksempel skråner alle innvendige vinduskarmer nedover. Under karmen er det en vannoppsamler. Til forskjell fra hva som er vanlig ellers i Norge, har dørene her spileinnsettinger og ikke setteinnsettinger.
Veibeskrivelse
For å komme hit, må du ta av fra E6 i Storslett sentrum og følge Riksvei 865 ca. 18 kilometer oppover dalen. Avkjøring fra riksveien til Tørfoss er skiltet.

Kvenene i Nord-Troms
Tørfoss gård vitner om den kvenske bosetningshistorien i Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet. Karakteristisk for den kvenske tilpasningen er at de bosatte seg i fjordbunnene og dalene innenfor. Dette var tilfellet både i Kvænangen, Reisa og Skibotn. Disse områdene er alle preget av furuskog, en ressurs som er sentral i den kvenske tilpasningen. Skogen ga både tømmer og tjære som kunne selges for penger.
Kvenene var opprinnelig et finsk folk som holdt til i de nordlige kystområdene av Bottenviken. Fra 1700-tallet av fant det sted en regulær migrasjon til områder som Reisa. Denne bosettingen var en forskyving av den finske bondekolonialiseringen av lappmarkene. Befolkningsvekst og mangel på jord var drivkreftene til at kvenene søkte ut.
Fra rundt 1830 ble det igjen økning i den kvenske migrasjonen. Mens de tidligere foretrakk fjordbunnene og elvedalene med rike skogressurser, ble det nå en større konsentrasjon av kvener også langs fjordene og kysten. Nå var det arbeid i fiskevær, byer og bergverk som ble viktige.
Som den samiske befolkningen, ble også kvenene utsatt for et sterkt fornorskningspress i over hundre år. Som en konsekvens av fornorskningen er nå det kvenske språket truet og mange har liten kunnskap om egne kvenske røtter. På Tørfoss kvengård kan du oppleve hvordan en kvensk familie levde, og hvordan kvenenes kultur skiller seg fra norsk og samisk.