Samlingsforvaltning
Nord-Troms museum overtok en rekke gårdsanlegg etter etableringen i 1979. Formålet var å ta vare på et tverrsnitt av regional byggeskikk og kulturhistorie. I forbindelse med dette ble det igangsatt et intensivt innsamlings og-registreringsarbeid, og i løpet av perioden 1988 til 1993 ble ca. 10 000 gjenstander registrerte.
Museets fotosamling er et resultat av en aktiv og oppsøkende innsamlingspolitikk over en periode på flere år. Denne omfattende satsninga på innsamling må forståes ut i fra en generell mangel på materiell kultur i regionen fra tida før 1945.
Store plasskrevende samlinger har etter hvert gjort det nødvendig å skifte fokus fra innsamling til forvaltning. Gode eksisterende delsamlinger, plassproblematikk og uavklarte retningslinjer for innsamling gjør at oppsøkende innsamlingsvirksomhet i dag foregår i liten grad. Dette betyr imidlertid ikke at museet ikke tar imot gjenstander og fotografi. Alle henvendelser vurderes nøye av en inntaksgruppe, og ved inntak blir faktorer som komplettering av allerede gode delsamlinger eller mangler i samlingen vektlagt. Et eksempel på det siste er en godt dokumentert leketøysamling fra begynnelsen av 1900-tallet gitt til museet i 2009.
Alle gjenstander og fotografi blir tildelte identifikasjonsnumre, registrerte i en gjenstandsprotokoll og merka fysisk med identifikasjonsnummeret. Opplysninger vedrørende det enkelte objekt føres inn i en gjenstandsdatabase. Pr. i dag 2012 er der til sammen ca. 60 000 gjenstander og fotografi registrerte i databasen.
Nyinnkomne gjenstander rengjøres og vurderes i forhold til tilstand. Enkelte gjenstander behøver ytterligere behandling før plassering i magasin eller utstilling. I museets magasin er klimaet regulert for optimale bevaringsforhold, og digitale loggere overvåker luftfuktighet og temperatur.
I sommerhalvåret pågår det kontinuerlig restaurerings og-vedlikeholdsarbeid av museets bygninger. Selv om antallet bygninger er noe redusert i løpet av de siste årene er vedlikehold og restaurering av bygningsmassen ressurskrevende for et lite regionmuseum.
Museets samling kulturhistoriske fotografi er gjort tilgjengelig for publikum via nettstedet Digitalt Museum. Når det gjelder gjenstander vil man ofte oppleve en motsetning mellom ønsket om å ta vare på gjenstanden for framtidige generasjoner og ønsket om å la barn og voksne oppleve, ta på og kanskje bruke den. I enkelte tilfeller løses dette ved å benytte en gjenstand til formidling, mens en lik gjenstand er betryggende oppbevart i et klimaregulert magasin. I andre tilfeller er gjenstanden så unik at dette ikke lar seg gjøre. Gjenstander plassert i våningshus, som gjerne er uoppvarma om vinteren, er et eksempel på formidling på bekostning av bevaring. Det er ikke ønskelig å bevare alle gjenstander i klimatilpassa magasin, men det er museets oppgave å være bevisst på konsekvensene av de valg som taes. En lik problemstilling møter vi i spørsmålet om bruken av museets verneverdige bygninger. Skal rom sperres av for å hindre slitasje eller skal bygningen benyttes til arrangement og formidling?
Gjenstander kan også hentes ut av magasinet for kortere perioder for å vises fram i temporære eller-vandreutstillinger. Nord-Troms Museum har i løpet av de siste årene produsert flere mindre gjenstandsbaserte vandreutstillinger der et av målene har vært å få vist fram gjenstander som til vanlig har sin plass i magasinet.
Nord-Troms museum har behov for bedre fasiliteter og økte personalressurser for registrering, fotografering og konservering av gjenstander og foto. Det er også ønskelig med flere spesialmagasin. Museet arbeider med en omfattende plan for samlingsforvaltning hvor en gjennomgang av og bevisstgjøring rundt eksisterende samling vil gjøre oss i stand til å ta gode avgjørelser med hensyn til innsamling, bevaring og bruk av gjenstander, fotografi og annet materiale.
Store samlinger byr på store utfordringer. I likhet med veldig mange andre museer i Norge har Nord-Troms museum betydelige utfordringer knytta til samlingsforvaltning. Samlinga er også det som skiller museet fra andre offentlige kulturinstitusjoner, og det er vår oppgave å forvalte den på best mulig måte.
