Utstillinger

I møtet mellom mennesker, kultur og språk ble Nord-Troms til.

Museets hovedutstilling tar deg med på en vandring fra kyst til vidde gjennom Nord-Troms historie og forteller om møteplassene som knyttet menneskene sammen. Søkelyset er på perioden rundt 1900, men kaster blikket bakover og framover.

På handelstedene langs sjøveien møttes naboer og langveisfarende, hjemme på gården var kjøkkenet midtpunktet for familiene, og i utmarka ble naturen høstet i felleskap. Til gruvene kom tilreisende fremmedfolk, og ved reingjerdet møttes gamle venner igjen.

Utstillingen er tekstet på norsk, engelsk, kvensk og samisk.

Unistella betyr “drømme” på kvensk, og utstillingen består av fotografier og collager som handler om, eller representerer drømmer, satt i et kvensk perspektiv. 

I denne utstillingen utforsker kunstneren Eili Bråstad drømmer som opplevelser under søvn. De visker ut skillet mellom sansing og forestilling og skroter vår oppfatning av tid og sted. De kan være sterke nok til å vekke en, eller til å vedvare gjennom dagen. Hensikten med drømmer er enda uforståelig – de føles ekte, men samtidig helt uhåndgripelig. En hel kunstepoke, surrealismen, er tilegnet dette fenomenet, og uvirkelige hendelser og abstrakte narrativer ble portrettert, samtidig som kunstnerne protesterte mot systemet. 

At “drøm” eller det å “drømme seg bort” brukes om urealistiske, nærmest utopiske ønsker, må vel indikere at løsningene kanskje finnes i det ubevisste? 

Visningsperiode fra 9. oktober til 31. mars på Halti, Storslett.

Utstillingen viser kunstfoto fra prosjektet «Minun Perintö – Min Arv» der Bente Nordhagen har tatt utgangspunkt i sin egen kvenske slektshistorie.

Det er ganske nylig at Bente fant ut, gjennom slektsforskning, at hun hadde kvenske røtter fra Nordreisa og Varanger. Dette er en del av hennes forhistorie som var helt ukjent for henne.

Slektsforskningen motiverer henne og gir grunnlag for valg av tema og motiv i bildene. Hun vil gjøre sin forhistorie levende, med følelser og stemninger. Der slektsforskningen er analytisk og faktabasert, kan fotografiet supplere med følelser og ordløse stemninger. Utstillingen representerer Bentes fortolkning av ca 300 år av kvenenes historie, fra før de valgte å bosette seg i Norge fram til i dag.

Visningsperioden er oktober til desember 2026.

Fiskeri har til alle tider vært en forutsetning for overlevelse i Nord-Troms.

Kopiteli vu rybo? Utstillingen gir et innblikk i pomorhandel, jektefart og tørrfiskhandel med omverden.

Hva er et «maskebett»? Her kan du se nærmere på fiskeredskaper og fiskerens bekledning i tidsperioden fra 1800-tallet og fram til moderniseringen på 1900-tallet. Når er det Lofotfiske, Finnmarksfiske og hjemmefiske? Temaer formidles gjennom tekst og bilder og gjenstander fra tidsperioden.

Utstillingen er tekstet på norsk og engelsk og vises på Markedsplassen fra juni til september 2026.

Fiskarbonden var ikke en person, men en familie. Alles innsats var like viktig for å berges.

Gjennom bilder, tekst og gjenstander forteller utstillingen om gårdens historie og menneskene som levde her. Fiskarbonden var en vanlig næringstilpasning langs hele norskekysten.

Vi får innblikk i hvordan Alf Gamsletts interesse for oldtidssaker og minner fra en svunnen tid har blitt museets eldste delsamling.

Utstillingen er tekstet på norsk og engelsk, og holder åpnet i sommersesongen og ved arrangement på gården.

Fra fortidens Maursund, til museumsgården etableres.

Utstillingen gir et innblikk i områdets historie – fra de tidligste spor av mennesker til handlestedet bygges opp på tørrfiskhandel og jektefart.

Vi møter fortellingen om familiene som har levd på Maursund, og om møtene mellom fastboende og reindriftssamer i mange generasjoner. Gjennom bilder og tekst gis det et innblikk i gårdens arkitektur og museets restaureringsprosjekt i 1993.

Utstillingen er tekstet på norsk og engelsk, og holder åpent i sommersesongen og ved arrangement på gården.