Om museet

Museets historie

Nord-Troms museum ble stiftet i Skjervøy den 20. mai 1979 av Historielaget. Museet var fra starten et økomuseum som dekket de seks Nord-Troms kommunene: Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Nord-Tromsregionen har en spennende historie og geografi. Her finnes storhavets dønninger langs ytterkysten, kulturlandskapet langs fjordene og innlandsdalenes rike flora og fauna. Regionens kulturhistorie er preget av 10 000 år med kulturmøter. Her har samer, nordmenn og kvener levd side om side i århundrer.

Museal virksomhet

Nord-Troms museum har sin virksomhet i de seks Nord-Troms kommunene.

Hovedoppgaven til museet er bevaring, forvaltning, dokumentasjon, formidling av  og forskning omkring kulturarven i Nord-Troms.

På de kulturhistoriske anleggene i regionene vises tverrsnitt av kulturhistorien:

Gjenstander

Gjenstandssamlinga ved Nord-Troms museum teller i 2012 ca. 19 000 objekter. De fleste av disse kan knyttes til fiskerbondefamilien sitt daglige virke i første halvdel av 1900-tallet og de første 10-20 år etter andre verdenskrig. Et fellestrekk for mange av gjenstandene er at de er hjemmeproduserte og forteller en historie om knapphet, nøysomhet og gjenbruk

Bygninger

Nord-Troms museum eier eller har driftsansvar for rundt 55 bygninger, gjerder og brønner. De fleste bygningene er bevart in situ og ligger i tilknytning til ulike museumsanlegg i Nord-Troms. Museet har også fått flyttet bygninger til museumsanleggene eller bygget rekonstruksjoner for å komplementere samlingen. Samlingen består av våningshus, fjøs, uthus, utedo, gammer, markedsbuer, sjøhus, naust, høyløe, badstue, skogsstue, gjerder og vippebrønner. Her inngår fredede bygninger, både vedtaksfredet som Maursund gård og automatisk fredet som Holmenes Sjøsamiske gård, samt verneverdige bygninger.

Samlingsforvaltning

Nord-Troms museum overtok en rekke gårdsanlegg etter etableringen i 1979. Formålet var å ta vare på et tverrsnitt av regional byggeskikk og kulturhistorie. I forbindelse med dette ble det igangsatt et intensivt innsamlings og-registreringsarbeid, og i løpet av perioden 1988 til 1993 ble ca. 10 000 gjenstander registrerte. Museets fotosamling er et resultat av en aktiv og oppsøkende innsamlingspolitikk over en periode på flere år. Denne omfattende satsninga på innsamling må forståes ut i fra en generell mangel på materiell kultur i regionen fra tida før 1945.

Formidling

Formidling er museets ansikt utad. Det er bindeleddet mellom samling og forskning på den ene siden, og publikum på den andre. Ved å bruke ulike innfallsvinkler ønsker vi å skape fortolkning og refleksjon hos mottakeren. Museet har en viktig samfunnsrolle som identitetsskaper og det krever bevissthet om at formidlingen skal være tilpasset og tilrettelagt for målgruppene.