Bygninger
Nord-Troms Museum eier eller har driftsansvar for rundt 55 bygninger, gjerder og brønner. De fleste bygningene er bevart in situ og ligger i tilknytning til ulike museumsanlegg i Nord-Troms. Museet har også fått flyttet bygninger til museumsanleggene eller bygget rekonstruksjoner for å komplementere samlingen.
Samlingen består av våningshus, fjøs, uthus, utedo, gammer, markedsbuer, sjøhus, naust, høyløe, badstue, skogsstue, gjerder og vippebrønner. Her inngår fredede bygninger, både vedtaksfredet som Maursund gård og Tørfoss kvengård, og automatisk fredet som Holmenes Sjøsamiske gård, samt verneverdige bygninger.
Bygningsmassen museet forvalter har et tidsspenn fra siste halvdel av 1700-tallet til første halvdel av 1900-tallet, og de ulike byggeskikkene gir et godt bilde på det kulturelle mangfoldet i Nord-Troms.
Fiskerbondens byggeskikk preger kulturlandskapet langs kysten av Nord-Norge. Typisk for gårdene var våningshus, fjøs, høyløe, naust, sjøbu, sjå og utedo. I Nord-Troms finner vi fiskerbonden presentert gjennom Gamslett fiskerbondegård på Svensby i Lyngen og Opdahl i Storfjord. Den sjøsamiske kulturen har også vært tuftet på kombinasjonsbruk med fiske og jordbruk. Vi finner eksempler på sjøsamisk byggeskikk på Holmenes sjøsamiske gård i Kåfjord, eksempelvis fjøsgammen.
Markedshandelen var viktig på 17- og 1800-tallet, og folk dro til markeder fra store områder på Nordkalotten. Markedsplassen i Skibotn i Storfjord er med sine markedsbuer vitne om en tid med markeds- og handelsvirksomhet i Nord-Troms. De røde Aunebuene er sannsynligvis de eneste markedsbuene som står igjen fra markedshandelen på Nordkalotten. Buene er laftet og taktekket er skifer, torv eller plank. Buene har ulikt antall rom som gjerne ble benyttet til butikk, kammers, kontor og soveloft.
Kvenene kom til Nord-Troms på 17- og 1800-tallet og slo seg ned først i dalene for senere å bosette seg ute ved kysten. Tørfoss kvengård i Reisadalen i Nordreisa har trekk fra den kvenske kulturen. Her ligger våningshus, bårstue- og utstyrsbuer. Elementer fra kvensk byggeskikk finner vi blant annet i vinduspostene som heller innover, og den tradisjonelle steinovnen og røykbadstua som museet har rekonstruert.
Handelsvirksomheten i Nord-Troms hadde sin storhetstid på 1800-tallet, med tørrfisk som viktigste handelsvare. Det var ofte Trondhjemsborgere som slo seg ned i nord og bygde opp store handelssteder. Våningshuset på Maursund gård i Skjervøy er typisk fra denne perioden. Det er et stort laftet midtgangshus med en forseggjort portal mot sjøen. På gården finner vi også en rekonstruksjon av et åttringenaust.
Tømmer og tjærebrenning har vært en viktig næringskilde i Nord-Troms. I Kvænangen ligger skogsstuene som ble brukt i forbindelse med tømmerhogst og tjærebrenning.
En av intensjonene bak den store bygningsmassen ved Nord-Troms Museum er å ivareta kulturarven i et område som i stor grad ble utsatt for brenning under den tyske tilbaketrekningen etter 2. verdenskrig.