Nord- Troms museum besitter flere intervjuer fra regionen. Opptakene er samtaler med enkeltpersoner som ble gjort på 80- og 90-tallet på kassetter. De fleste intervjuene er transkriberte, og en del er digitalisert for fremtidig lagring. Fra tid til annen får vi spørsmål om tilgang til disse intervjuene fra etterkommere, forskere og øvrig publikum.
Da intervjuene ble gjort var regelverket for personvern et helt annet enn det er i dag. Det ble ikke gjort noen avtaler om fremtidig bruk, formidling, arkivering e.l.
I dag sier regelverket sier at vi ikke uten videre kan dele intervjuene, verken til gjennomhøring, i egne utstillinger eller på nett.
I 2018 kom en ny lov om personvern. Den generelle grensen for publisering er satt til 100 år etter at informanten ble født. Selv om det er 100 år siden informanten ble født er det likevel ikke lov, eller ønskelig, å dele materiale der det kan foreligge sensitive opplysninger. Dette kan innebære navngiving og negative personkarakteristikker eller fortellinger om andres personlige egenskaper eller hendelser. Hensynet til de som ikke ønsker opplysninger om dem selv, familien og slekta offentliggjort, går foran ønsket til allmennheten om tilgang til personfortellinger om fortida.
Noen av intervjuene er klausulerte av informanten selv på tidspunktet intervjuet ble gjort, da er det dette som gjelder.
Forskere og etterkommere av informanten kan likevel få tilgang til å lese/høre på intervjuene. Da må de skrive under en taushetserklæring, og vi må vite med hvilken hensikt innsyn ønskes. Intervjuene skal heller ikke da brukes eller deles offentlig, hverken i sin helhet eller i bruddstykker. Det er heller ikke lov å ta kopier, opptak, bilder av materiale eller annet. Om dette gjøres, er det brudd mot Personopplysningsloven og vil bli fulgt opp av Datatilsynet. Fra etterkommere vil vi forespørre om skriftlig samtykke til å bevare og eventuelt tilgjengeliggjøre intervjuet for framtiden.
Intervjusamlingen til Nord-Troms museum har stor verdi, og er kilde til kunnskap om mange temaer fra vår fortid og historie. Det er et mål for oss å gjøre lydsamlingen mer tilgjengelig, særlig for etterkommere, slekt og forskere. Dette er en svært omstendig prosess, men vi er nødt til å følge regelverk for personvern og åndsverk. Vi har i de seneste år arbeidet med digitalisering av intervjuene til MP3 format, for bedre bevaring. Dette arbeidet vil vi fortsette med til alt lydmateriale er ivaretatt. Videre vil vi som arkiverer, gjerne i samarbeid med etterkommere der det er mulig, vurdere innhold av personsensitive opplysninger før vi lagrer lydmaterialet i databasen Primus. Da kan alle få tilgang til katalog over materialet gjennom nettstedet Digitaltmuseum.
Digitalarkivet har en veldig god veileder om lovverk og praksis omkring persondata og publisering av dette her: https://www.digitalarkivet.no/content/sperret-innhold-i-digitalarkivet
