Seide på avveie- et 100 år gammelt mysterium

– Han va ikke så grå som almindelig stein e, han va mørk, og så va han liksom.. med glans på yttersia.. smurt.. eg ska ikke seie at han va smurt, men det virka sånn.. liksom smurt utvendig, det va nesten glans av den. Og så va det en sånn fin lyd.. når dem slo med kniv på så va den lyden så fin og varte så lenge den lyden.

 

Fredag 2. september 1977 var historieinteresserte fra Nord-Troms samlet i Manndalen til stedsnavnseminar. Søndag 4. september stiftet de Nord-Troms historielag. Den første lederen for historielaget ble Roald M. Jørgensen, Skjervøy. Bjarne Steffensen ble nestleder, Aud Mikalsen, Kjell V. Andersen og Anders Ole Hauglid styremedlemmer. Dette var starten på det som til nå har vært 47 år med lokalhistorisk arbeid. Historielaget har utgitt årboka «Menneske og miljø i Nord-Troms» siden den tid.  Laget har hatt aktiviteter av forskjellig slag- kurs, seminarer, temamøter, publikasjoner, kulturminnedager mm. Og i 1979 stiftet de Nord-Troms museum. 

 

Kjøpesummen var 12 kroner

Under oppstartshelga i Manndalen fikk deltakerne innføring i bygdas historie, og de ble fortalt om en steinfigur som ble funnet i Gáiskeriidi i Manndalen og ble solgt for 12 kroner til en representant fra Bergen museum i 1916. Steinen ligner en liten kvinne som sitter på huk. I årboka for 1977 funderer Anders Ole Hauglid og Ivar Vangen om det er en privat oppkjøper som har hentet seidefiguren, siden Bergen museum ikke kjenner til dette.

 

stedsnavnseminar 77
1404475_10152004321902079_653603445_o

I museets arkiv finner vi et intervju fra 1984 der steinen er nærmere beskrevet:

-..den hadde nesten en menneskes form. Den hadde.. ja, hodet det var ikke så stort, det hodet, men nakken… og halsen.. og en arm.. han sto sånn krøkt sånn liksom på hofta sånn.. men det at han satt på huk.(..)  Egentlig var det liksom kvinneskikkelse.

Etter at steinen ble funnet i Manndalen sto den i mange år utenfor et hus på eiendommen. -de ungdomman brukte å holde liv med den steinen… dem ba til han..dem holdt han for en avgud… Etter hvert ble steinen kjent og var på folkemunne i regionen; -liketil fra Lyngseidet kom det folk og såg på den steinen.

I om lag 1916 dukket det opp en som ønsket å kjøpe steinen. Vedkommende har uttrykt at kjøpet er for Bergen museum. Kjøpesummen var 12 kroner.

12 krone, ja. Det va sikkert mye penger den gangen?

-Då va det mye penga, men du veit dem hadde sikkert betalt meir hadde dem forlangt det. Ja, for når dem har kommen hit for å hente eller for å kjøpe den steinen, så hadde dem ikke bare med 12 krone..nei.

 

Allerede i 1977 hadde altså folk tatt kontakt med Bergen museum for å finne steinen, men uten hell. I årenes løp har Universitetsmuseet i Bergen fått flere henvendelser angående steinen. Nord-Troms museum har også kontaktet museet om steinen, og de sier de har gjort et dypdykk i arkivene, – men kunne dessverre ikke finne noe informasjon om denne gjenstanden. Det er ingenting som tyder på at den gang Bergens Museum kjøpte denne steinen og/eller tok den inn i samlingene sine. I årsmeldingene for Universitetsmuseet i Bergen fra 1914-1925 står det heller ingenting om steinen, og de har ikke oppført at noen fra museet var i nord for å kjøpe gjenstander i disse årene. Det har også blitt sendt forespørsler til andre museum, men foreløpig uten hell.

 

-Der e en tel..

Den samme informanten kunne fortelle at i tillegg til steinfiguren som ble solgt, så skulle det være en til på samme eiendom.

– han bestefar sa då ettepå at der e en tel, han e litt større…(..) men dem istas ikke å ta han opp..du veit dem orka ikke å begynne å arbeide med den steinen..

-Så du regne med at den andre steinen, den e fortsatt her?

-Han e fortsatt her..

(…)

-Den stein som du meine enda ligg på eiendommen her, den andre store steinfiguren som va større enn den som blei solgt, trur du den har samme figur-form?

-Det kan eg ikke si nokka om, men han bestefar han sa det (..) han sa det at.. når vi brukte å tulle med den deran steinen, så sa han at den andre, han e større enda, men han blei ligganes dit, sa han. Dem va i lag, omtrent ilag, de to steinan- ved siden av kverandre. (..) ja, og om den stein snakka han mange gang, den sku` vorre opptadd. Men du veit- at då va vi likegyldige, vi brydde ikke om noen ting.

red1

Høsten 2023 var Nord-Troms museum sammen med en arkeolog fra Sametinget på befaring i området for å se om vi kunne finne spor som tyder på hvor den andre steinen kan være. Det er usikkert nøyaktig hvor steinene er funnet. Steinen skal ligge nede i jorda, og det kan tyde på at stedet er pløyd over i ettertid. Vi gikk med metalldetektor over et område. Ikke for at steinen ville gitt utslag, men for at kanskje kunne være andre gjenstander i samme område som kunne gi en indikasjon på funnsted. Fortsatt uten hell.

Om noen har informasjon om disse steinfigurene, så ta kontakt! Opplysninger kan føre til en oppklaring av denne saken som har vært et mysterium i bygda i 100 år.

 

Bilde informasjon:

  1. Fra Menneske og miljø 1977
  2. F.v Aud Mikalsen, Anna Lyshaug, Anders Ole Hauglid, Magne Mikalsen, Reidar Lyshaug, Ivar Vangen, Nina Giæver. Fotograf Cecilie Bugge
  3. På søk med metalldetektor
  4. Befaring