Kulturminneregistrering i Reisadalen

I løpet av høsten 2010 gjennomførte Nord-Troms Museum kulturminneregistrering og studie av intervjumateriale i Reisadalen som er et forprosjekt. Forprosjektet skulle danne et grunnlag for å velge ut områder i hoved- og eventuelt sidedalfører i Nordreisa for totalregistreringer, avhengig av resultatet.

Hovedfokus har vært på samiske kulturminner og målet for prosjektet som helhet er å øke kunnskapen om samiske kulturmiljøer og relasjoner mellom andre folkegrupper, spesielt den kvenske.

Registreringene av kulturminner og intervjuene danner et grunnlag for å diskutere bruk av naturressurser og den kulturelle betydningen dalen har, og har hatt, for folk. Vi ønsket å kunne si noe mer om samisk bosettingsmønster og tradisjonsbruk av naturen i forhold til andre folkegrup­per. I tillegg ville vi også vektlegge kjønnsrollemønster og spesielt kvinners bruk av naturressursene.

Kontakten mellom folkegruppene kan ha vært til stede gjennom ulike sosiale relasjoner, ved bruk av de samme områdene på ulikt vis, eller de kan ha bosatt forskjellige området og ikke hatt særlig kontakt. Samene har bebodd dalen fra forhistorisk tid og fram til i dag, tidligst som veidefolk, senere drevet rein­nomadisme eller som fastboende.

Historisk sett blir Reisadalen også sett på som et av de viktige områdene hvor kvenene har bosatt seg. Kvenene startet innvandringen til Nord-Troms allerede på 1500-tallet, men de store innvandringsbølgene kom fra 1750-tallet av. Ressurser fra skogen, som utvinning av tjære, var sentral i deres tilpasning. Selv om tradisjonen i dag er så godt som utdødd i området, har tjæremilene likevel en sterk symbolsk betydning i identitessammenheng. Har bare kvenen drevet med tjærebrenning eller kan tjæremilene være et flerkulturelt kulturminne? Har samene og kvenene brukt de sammen områdene, over­lappet hverandre, eller har det vært et skille i bruk av områder og klare grenser for bosetningen.

Høsting av naturen, som sanking av bær, jakt, fangst og fiske, skjæring av torv og sennagress, har vært viktige næringskilder i Reisadalen opp gjennom historien. Gjennom prosjektet ønsker vi å belyse bruken av utmarka – eksisterer det forskjeller mellom ulike deler av Reisadalen, for eksempel øvre og nedre del av dalføret? Et annet viktig spørsmål er hvorvidt det eksisterte ei markant arbeidsfordeling mellom menn og kvinner tilknyttet utmarka, eller hvorvidt arbeidsoppgavene var felles?

Vedlegg rapport:

Kulturminneregistrering-i-Reisadalen
Kulturminneregistrering